Norske science fiction-magasiner 1953-1991: En sjangerhistorisk gjennomgang, av Cato Pellegrini

Artikkel av Cato Pellegrini

Innledning

Helt siden Hugo Gernsback startet Amazing Stories i 1926 og med det ga navn til den moderne variant av science fiction i den engelskspråklige verden, har de trykte, regulære magasinene utgjort en slags livsnerve i de fantastiske sjangrer. I denne tidlige perioden utkom det så mange titler hver måned at de for nåtidige lesere kan være vanskelige å skille fra hverandre.

Fremveksten av billigbøkene på 1950-tallet førte til økt konkurranse fra originalantologier og romaner. Ikke desto mindre var det i magasinene leserne kunne finne de nyeste historiene av sine favorittforfattere. 1960-tallet så «den nye bølgen» komme og forsvinne igjen, mens antall magasiner fortsatte å synke gjennom 1970-tallet. Av nykommerne på 1980-tallet er det bare et par stykker som stadig utkommer.

Langt de fleste av de historiske publikasjonene var nokså kortlivede; kun noen ganske få har overlevd magasindøden frem til våre dager: Astounding/Analog, The Magazine of Fantasy and Science Fiction, Asimov’s (Science Fiction Magazine) og visstnok Interzone finnes fremdeles, men opplagene er etter sigende støtt synkende.

Når jeg innledningsvis har valgt å gi en meget kortfattet skisse av disse historiske fakta, er det naturligvis for å sette de nedenfor omtalte publikasjonene inn i en sjangerhistorisk sammenheng. De engelskspråklige science fiction-magasinene har i det alt vesentlige vært en viktig kilde for de nordiske ditto, fra 1940-tallet og fremover, og hatt stor betydning for sjangerens utbredelse. De samme magasinene har – sammen med en rekke antologier fra samme tidsperiode – vært en tilsvarende kilde for det som har vært trykket i diverse norske antologier. Dette vil bli behandlet på et senere tidspunkt i en egen fagartikkel om norske billigbokserier.

I tillegg til de omtalte magasinene har det i Norge blitt trykket en betydelig mengde oversatte og originale norske noveller i diverse dagsaviser, ukeblader, tidsskrifter og antologier. Uansett hvor spennende det kunne vært å dykke ned i dette omfattende materialet, har jeg i denne omgang valgt å utsette det til en annen gang, da det faller utenfor artikkelens tema.

Nordiske science fiction-magasiner

Før jeg kommer nærmere inn på de til sammen seks norske science fiction-magasinene, vil jeg si noen ord om situasjonen i våre naboland, som kan oppvise et imponerende antall publikasjoner med fantastisk litteratur. Sverige er uten sammenligning det nordiske landet som kan oppvise magasiner med lengst levetid. Både i Norge og Danmark har det utkommet flere, relativt kortlivede magasiner. Også i Finland og på Island har det blitt utgitt desiderte sjangermagasiner.

Allerede i årene 1940–1947 utkom svenske Jules Verne Magasinet/Veckans Äventyr ukentlig. Det inneholdt ikke bare science fiction, men fartsfylte fortellinger innenfor flere sjangrer. I begynnelsen av 1970-tallet ble det omgjort til en svensk utgave av The Magazine of Fantasy and Science Fiction, med enkelte svenske bidrag. Med Sam J Lundwall som redaktør ble det utgitt i alt 546 (!) trykte nummer, det siste er datert november 2010. Etterfølgende kom det noen få, digitale nummer. Häpna utkom med i alt 119 nummer i perioden 1954–1966, med oversatte noveller og enkelte svenske bidrag. En svensk utgave av det amerikanske magasinet Galaxy utkom med 19 nummer 1958–1960. I 1982 startet John-Henri Holmberg m.fl. Nova Scienc Fiction, som utkom i to omganger: 1982–1987 og 2005–2009, med tilsammen cirka 50 nummer. De trykket mange prisvinnende noveller og kortromaner fra ledende science fiction-magasiner.

Danmark har sett et antall magasiner gjennom årene. Det eldste het Planetmagasinet og utkom med seks nummer så tidlig som i 1958. Det var en forkortet utgave av det amerikanske Astounding. I 1974 startet forlaget Interpresse Månedens Bedste Science Fiction, med krimforfatteren Frits Remar som redaktør. Det utkom med 16 nummer, og inneholdt både oversatte og originale bidrag. I den samme perioden utga forlaget Irlov-Regulus Science Fiction Magasinet, som utkom et antall ganger cirka 1977–1978.

Et mer idealistisk foretagende var Science Fiction Cirklens hefter i A5-format, Nye Verdener, som utkom i to omganger: 1981–1983 (ti nummer) og 1991 – 1993 (åtte nummer). Kanskje er det også riktig å nevne to fanniske magasiner: Forum Fabulatorum 1982–1988 (18 nummer), redigert og utgitt av Morten Rubjerg Sørensen; og Science Fiction, som i nr. 13–22, i årene 2010–2013, ble utgitt av Knud Larn som et rent novellemagasin.

Det første finske science fiction-magasinet, Spin, begynte som et fanzine i 1977. I 1981 fulgte Aikakone («Tidsmaskinen»), Portti («Porten») i 1982, Tähtivaeltaja («Stjernevandreren») også i 1982, og Ikaros i 1986. Om noen av disse stadig utkommer er usikkert. Tidligere hadde finske science fiction-forfattere fått deres ting på trykk i magasiner med vanlig skjønnlitteratur. Med strømmen av sjangermagasiner ble deres noveller presentert side om side med oversettelser.

I 2010 begynte det første ordentlige islandske science fiction-magasinet Furðusögur («Merkelige historier») å komme ut. Det var inspirert av kjente amerikanske magasiner som Weird Tales, Amazing Stories, Astounding og andre sentrale publikasjoner.

Norske science fiction-magasiner

På mange måter var det som skjedde i Norge et speilbilde på situasjonen i andre land. Riktignok har de norske magasinene hatt et langt mer beskjedent omfang, sammenlignet med for eksempel Sverige. Likevel har de rent innholdsmessig vært interessante, og publisert mange av sjangerens sentrale noveller.

Siden 1950-tallet har det blitt utgitt i alt seks science fiction-magasiner i Norge. De er, i kronologisk rekkefølge: Tempo-Magasinet, Science Fiction Magasinet/Nova Fantastiske Fortellinger, Aurora Fantasi og Science Fiction, Isaac Asimovs Science Fiction Serie, Terra Nova og Sirius. Tempo-Magasinet, Aurora og IASFS ble utgitt av kommersielle forlag, mens de tre andre ble redigert og finansiert av idealistiske krefter med utspring i fandom. Kanskje hører også student-tidsskriftet Algernon hjemme i det gode selskap. Med 40 tildels svært fyldige nummer (de tykkeste var nærmere 150 sider!), inneholdt det noveller, artikler, forfatterintervjuer og -presentasjoner, bokanmeldelser og leserbrev. Jeg har valgt å hoppe over det her, da det inngår blant norske fanziner.

Tempo-Magasinet, 5 nr., 1953–1954

Historiens aller første norske science fiction-magasin het Tempo-Magasinet, og utkom i årene 1953–1954 med til sammen fem nummer. Redaktør var Arne Ernst. Det ble utgitt av E. Greens Forlag, som utga både innbundne bøker og billigbøker i flere sjangrer. Innholdet besto i sin helhet av oversatte noveller fra de amerikanske magasinene Galaxy og Beyond. Forlaget hadde nok overvurdert markedet, for bladet forsvant igjen temmelig raskt.

Allikevel har flere eldre science fiction-interesserte fremholdt deres møte med sjangeren, dels gjennom Tempo-Magasinet, og dels i de få oversatte romanene som utkom på den tiden. Eksemplarer av magasinet er praktisk talt umulig å oppdrive i dag, hverken gjennom antikvariater eller bruktbutikker. Nasjonalbiblioteket har det liggende i sitt depotbibliotek, der det forhåpentligvis en gang blir skannet og gjort tilgjengelig for alle.

Ti av novellene fra Tempo-Magasinet ble senere samlet og utgitt i antologien Den røde planet (Bok- og Magasinforlaget 1984). Blant de medvirkende forfatterne finner vi A. E. van Vogt, Isaac Asimov, Richard Matheson, John Wyndham, Jerome Bixby, Joe L. Hensley og Robert Bloch.

På et tidspunkt begynte AS Hjemmet å utgi tegneseriebladet Tempo, men det har intet som helst med det opprinnelige magasinet å gjøre.

Science Fiction Magasinet/NOVA Fantastiske Fortellinger, 34 nr., 1971–1979

På 1970-tallet inntok Science Fiction Magasinet/NOVA Fantastiske Fortellinger en særstilling. Ikke bare var det det lengst levende norske science fiction-magasin; det var sammen med de mange gode antologiene som Jon Bing (1944–2014) og Tor Åge Bringsværd redigerte i Lanterne Science Fiction og for Den norske Bokklubben, den viktigste kilden til science fiction-noveller i Norge på den tiden.

Magasinet ble grunnlagt i 1971 av forleggeren og redaktøren Terje Wanberg (1939–2006). Han hadde lest science fiction i mange år, og syntes det var for galt at det ikke fantes et eget sjanger-magasin på norsk. Liksom det svenske Jules Verne Magasinet inngikk han en avtale med The Magazine of Fantasy and Science Fiction om å oversette noveller derfra. Han satset sparepengene, og gikk i gang. Noen økonomisk suksess ble det imidlertid aldri.

I sju av de ni årene bladet eksisterte, utkom det fire-fem ganger per år, mens det bare utkom to nummer i 1978 og ytterligere to i 1979. Bortsett fra den første årgangen, som var i A5, var de øvrige årgangene i tilnærmet A4-format, og besto av 40 sider. Papirkvaliteten ble stadig dårligere etter hvert som synkende opplag tvang redaksjonen til å finne billigere løsninger. Også typografi og layout var mildt sagt varierende. Til gjengjeld var innholdet i de fleste numrene upåklagelig.

Når det gjelder forsidene, varierte de fra det ypperlige til det likegyldige. De aller første var temmelig intetsigende, men det tok seg kraftig opp da Thore Hansen – en av Norges fremste tegnere/illustratører av bilder med fantastiske motiver – ble satt på oppgaven. Fra og med nr. 4-1973 var de fleste i svart/hvitt, men også endel i to eller flere farger forekom innimellom, og de fire-fem siste numrene var rett og slett direkte tiltalende. Illustrasjonene inne i bladet var nok også av varierende kvalitet. Mange tegninger var klippet fra andre magasiner, men etter hvert trykket de et antall originale illustrasjoner av norske tegnere.

Til tross for den beskjedne oppstarten, fikk Science Fiction Magasinet oppmerksomhet både i aviser og NRK Radio. Blant annet skrev Tor Åge Bringsværd i Dagbladet 16. juli 1971 en «kjærlig» kritikk av SFM nr. 1, som ble gjengitt i nr. 2. Selv om han ga uttrykk for en viss reservasjon mot utvalget av noveller, ønsket han likevel initiativet all mulig hell og lykke.

Det tok ikke lang tid før de første tok kontakt med Terje Wanberg og tilbød deres tjenester. Roar Ringdahl skrev film- og bokanmeldelser og etter hvert noveller. Øyvind Myhre ble utnevnt til «vitenskapelig redaktør» og bidro med faglige artikler, oversettelser, bokanmeldelser og noveller. En periode sto Jon Bing, Tor Åge Bringsværd og Thore Hansen oppført som medarbeidere.

Fra og med den tredje årgangen skiftet bladet navn til NOVA – Fantastiske Fortellinger. Stowa Forlag, som sto bak utgivelsen, ble omgjort til et aksjeselskap for å sikre egenkapital. Øyvind Myhre overtok som ny redaktør etter Terje Wanberg i nr. 2-1974. Etter hvert kom Per G. Hvidsten/Olsen, Erik Steen, Tore Stokka, Tore Neset og Johannes H. Berg inn i redaksjonen. De to siste, halve årgangene 1978 og 1979 ble redigert av Johannes H. Berg (1956–2004) og Per G. Hvidsten/Olsen (1944–2016).

Hvert nummer hadde gjennomsnittlig 3-6 noveller, alt avhengig av lengden. De fleste var oversatt fra engelsk, side om side med både norske og nordiske bidrag. Utvalget dekket et bredt spekter av temaer og uttrykksformer: Fra klassisk science fiction av Edgar Allan Poe, Jules Verne og H. G. Wells, via space opera a la A. E. van Vogt, til tradisjonelle noveller av en rekke internasjonalt kjente navn (se nedenfor), og mer eksperimenterende tekster som Harlan Ellisons «The Deathbird».

Også eldre forfattere av horror og fantasy slapp til i SFM/NOVAs spalter: Ambrose Bierce, Robert E. Howard, H. P. Lovecraft og Clark Ashton Smith. På denne måten bidro bladet til å utvide grensene for hva et fantastisk magasin kunne inneholde. Et stykke på vei fremsto det som et litterært tidsskrift, selv om kulturlivet for øvrig ikke ville anerkjenne det som et. Ikke alle leserne satte pris på denne cocktailen av sjangrer. De ønsket mer «fartsfylt romfarts-science fiction». Redaksjonen gjorde en stor innsats for å tilfredsstille de ulike ønskene, og samlet sett må man si at resultatet var at NOVA tilbød mye mer enn space opera og lettbent underholdning.

De mange oversettelsene banet vei for at norske forfattere slapp til i spaltene. Uten denne muligheten for å få ting på trykk, er det ikke gitt at de var blitt forfattere i det hele tatt – i hvert fall ikke av fantastisk litteratur. Det gjaldt neppe for Tor Åge Bringsværd, som bidro med en novelle i SFM nr. 3-197. Enkelte nummer var skrevet nesten utelukkende av nordmenn. Trenden fortsatte i de etterfølgende årgangene, som trykket mange, ofte nokså korte norske ting. At både Bing og Bringsværd bidro var en fjær i hatten for redaksjonen. Med tiden ble antallet norske noveller redusert, alt etter som lengden på de innsendte bidragene økte.

Endel bidro kun med en enkelt eller noen få noveller, for deretter å forsvinne stille ut i glemselen, uten at noen hørte mer fra dem. De mest iherdige fortsatte å publisere stadig nye noveller, og fikk etter hvert utgitt egne bøker på forskjellige forlag. Det gjaldt navn som: Tore G. Bareksten, Jan Bjørkelund, Geir Arne Olsen/«Leonard Borgzinner», Åsmund Forfang, Dag Ove Johansen, Ingar Knudtsen jr., Arvid Malme, Øyvind Myhre, Roar Ringdahl, og Thore Hansen.

I de totalt 34 nummer trykket SFM/NOVA knapt 100 oversatte noveller, og like mange norske, pluss en håndfull danske og svenske. At forholdet mellom oversatt og originalt stoff var nøyaktig det samme, skyldtes kort og godt at mange av de norske novellene gjennomgående var kortere enn de utenlandske.

Gjennom årene publiserte magasinet mange av de kjente forfatterne fra USA og Storbritannia. I stedet for bare å ramse opp de mange navnene har jeg valgt noen sentrale verk. For ikke å skape forvirring om hvilke noveller som menes, er de engelske titlene beholdt. En oversikt over samtlige trykte noveller i de fem første årgangene, ble trykket i NOVA nr. 1-1976.

Brian Aldiss: «The Impossible Star», Poul Anderson: «The Man Who Came Early», Alfred Bester: «The Men Who Murdered Muhammed», Leigh Bracket: «All the Colours of the Rainbow», Bertram Chandler: «The Cage», C. J. Cherry: «Cassandra», Arthur C. Clarke: «Abacus», Robert A. Heinlein: «All You Zombies», Ursula K. Le Guin: «Nine Lives», Jack London: «The Scarlet Plague», Vonda N. McIntyre: «Of Mist, And Gras, And Sand», Larry Niven: «Rammer», Alice Sheldon/«James Tiptree jr.»: «And I Awoke and Found Me Here on the Cold Hill’s Side», Paul M. Linebarger/«Cordwainer Smith»: «Alpha Ralpha Boulevard», og Jack Vance: «The Eyes of the Overworld». Ytterligere et par noveller ble oversatt fra andre språk, bl.a. Guy De Maupassant.

Magasinet bød også på dikt med fantastisk innhold, som nok ikke var like vanlig på 1970-tallet som i dag. I hvert nummer var det foruten en fyldig bokspalte, anmeldelser av film og musikk, samt intervju med de legendariske rockeband «Gong» og «Hawkwind». Det er heller ikke mulig å komme utenom å nevne NOVAs norske tegneserie – «Will Power». Den ble tegnet av Kjell Krosser. Serien startet i nr. 1-1975, og fortsatte – med et enkelt avbrudd – med 2-3 sider per nummer frem til og med nr. 2-1976. Dessverre ble den aldri avsluttet ordentlig, men den er likefullt en av Norges aller første science fiction-tegneserier.

Som nevnt ble redaksjonens iherdige innsats for å utgi et science fiction-tidsskrift på norsk, ikke anerkjent eller verdsatt av det øvrige kulturliv. NOVA fikk avslag på søknaden om å bli fritatt for moms – hvilket litterære tidsskrifter ifølge norsk lov har rett til. Avslaget ble begrunnet med at NOVA ikke kunne regnes som et litterært tidsskrift! Efterfølgende skrev Øyvind Myhre i et innlegg i Aftenposten, 8. august 1974:«Er ikke science fiction litteratur?»

Men i det lange løp var det imidlertid den begrensede distribusjonen som knakk bladets økonomiske ryggrad. I Norge har «små» tidsskrifter bare to muligheter for å nå ut til potensielle lesere: Gjennom abonnement og i løssalg gjennom Narvesen. Publikasjoner som NOVA med små opplag har ikke de samme muligheter som ukeblader, tegneserier, osv., som selges i titusenvis av eksemplarer.

NOVA hadde i lengre tid kjempet imot synkende løssalg. Etter at planen om å skifte format til A5 i 1977 ble skrinlagt, var det som om man hadde på følelsen at det gikk mot slutten. På tross av tiltalende forsider i farger og godt innhold mot slutten av bladets levetid, hadde det allerede fått dødsstøtet. Til slutt gikk det ikke lenger. Dobbeltnummeret 2-3 1979 ble det siste i bladets historie. Dermed var en æra innen norsk science fiction-utgivelse over. Et par år senere startet Terje Wanberg Bok og Magasinforlaget, og førte NOVAs arv videre med bokutgivelser, men det er en annen historie.

Aurora Fantasi og Science Fiction, 2 nr., 1978

På baksiden av NOVA nr. 1-1978 var det en helsides annonse for et splitter nytt, norsk science fiction-magasin. Det het Aurora, med undertittelen «Fantasi og Science Fiction». Initiativet kom ikke ut av det blå: Noen måneder tidligere hadde NOVAs redaktør mottatt et brev fra Edward L. Ferman, redaktør for The Magazine of Fantasy and Science Fiction. Ferman spurte om NOVA kunne tenke seg å dele oversettelses-rettighetene med enda en publikasjon? Selvfølgelig kunne de det!

Aurora ble utgitt av Føniks Forlag, en underavdeling av Breiens Forlag, som utga bladene Cowboy og Aktuell Krim. Magasinet oppnådde en langt bedre distribusjon enn den som ble SFM/NOVA til del. Redaktør var Steinar Larsen, som tidligere hadde hatt noen noveller på trykk i SFM/NOVA og i Gyldendals Debutantantologi 1975, så man må formode at han var forholdsvis godt orientert om sjangeren.

Det første nummeret dukket opp i landets kiosker våren 1978. Det var i bokformat, litt mindre enn A5, og besto av hele 128 sider. Det noe diffuse omslagsbildet førte til at minst en leser trodde det dreide seg om et såkalt Romantikk-blad for unge kvinner, mens de fleste andre lesere skjønte tegningen.

Innholdet var noe ujevnt, først og fremst fordi flere av novellene relativt nylig var blitt oversatt til norsk andre steder. De to numrene bød på 18 noveller, en blanding av nye og eldre forfattere, som: Robert Bloch, Harlan Ellison, Harry Harrison, Fritz Leiber, Ray Faraday Nelson, Edgar Allan Poe, Robert Sheckley, Clifford D. Simak, og H. G. Wells. Fire noveller var norske, av kjenninger som Dag Ove Johansen og Ingar Knudtsen jr., samt debutanten Kristian Steen. I tillegg inneholdt magasinet bok- og film-anmeldelser, et par likegyldige artikler og kryssord (!).

Aurora var et hederlig forsøk, men nok ingen suksess, hverken innholdsmessig eller salgsmessig. Tross den optimistiske tonen i redaktørens egne skriverier, stoppet utgivelsen allerede etter det andre nummeret. Man forsøkte å holde liv i navnet gjennom noen tegneserie-album som het Aurora Spesial. Det kom dessverre ikke flere ordinære nummer, selv om det hadde fortjent en langt bedre skjebne.

Isaac Asimovs Science Fiction Serie, 14 nr., 1978–1981

At Norge i 1978 skulle ha hele tre profesjonelt utgitte science fiction-magasiner samtidig, var intet mindre enn oppsiktsvekkende. Mens flaggskipet NOVA kun utkom med to av fire nummer, og Aurora ble borte før det rakk å gjøre seg ordentlig bemerket, kom det nye initiativet som en kjempestor overraskelse.

Utpå høsten dukket det opp en billigbok i landets kiosker med den pirrende tittelen Isaac Asimovs Science Fiction Serie, utgitt av Semic Forlag, som fra før utga Alfred Hitchcock’s Mystery Magazine på norsk i det samme formatet. Man kan diskutere hvorvidt dette egentlig var et science fiction-magasin i tradisjonell forstand. Det hører uansett hjemme i denne artikkelen, fordi det var en forkortet, norsk oversettelse av det nye, amerikanske Isaac Asimov’s Science Fiction Magazine.

Den norske utgaven fulgte stort sett den amerikanske, inklusive Isaac Asimovs introduksjoner, men med færre noveller i hver bok og uten leserbrev m.m. Ved å forsyne utgivelsene med svært tiltalende, karakteristiske forsider (se bilde) av den uforlignelige illustratøren Thore Hansen, fikk serien et norsk preg. Hver bok var på hele 192 sider, og det utkom tilsammen 13 bøker som IASFS, mens et 14. bind bar tittelen Science Fiction Spesial. Hver bok hadde dessuten en undertittel, som var navnet på den første novellen.

En opptelling viser at IASFS trykket til sammen 135 noveller, med 8-13 i hver bok. Noen av novellene var temmelig lange – de fylte nesten halvparten av sidene – mens de fleste var på 10-20 sider og noen var bare et par sider lange. Der de tidligere norske science fiction-magasinene til en viss grad skuet bakover mot eldre forfattere og verk fra 1940-tallet og fremover, riktignok med mange unntak, var IASFS i sin helhet fylt med splitter nye noveller fra slutten av 1970-tallet. Her medvirket mange av sjangerens nestorer, side om side med en drøss interessante debutanter. Det gjorde at magasinet føltes nesten dagsaktuelt.

Vi nevner i fleng: Brian Aldiss, Poul Anderson, Isaac Asimov, Bertram Chandler, Arthur C. Clarke, Randall Garrett, Keith Laumer, Larry Niven, Frederick Pohl, og Jack Williamson. I tillegg inneholdt serien noveller av bl.a. John Brunner, Barry B. Goodyear, Ted Reynolds, Lisa Tuttle, John Varley og Joan Vinge.

Det lå i sakens natur at IASFS ikke trykket norske bidrag. Konseptet åpnet ikke for det, og det amerikanske modermagasinet hadde neppe gått med på det. Efter 14 bøker var eventyret slutt. På det tidspunkt hadde Semic Forlag beriket det norske markedet med en pen bunke science fiction-noveller av utmerket kvalitet.

Terra Nova, 2 nr., 1989

Temmelig nøyagtig ti år etter at Terje Wanberg hadde grunnlagt Science Fiction Magasinet i 1971, stiftet han Bok og Magasinforlaget. Fremstøtet med bokutgivelser lyktes, og han forsøkte derfor å utgi magasinet Terra Nova, som bare utkom to ganger på grunn av for dårlig salg (det ble heller ikke solgt gjennom Narvesen).

Det første nummeret var på 48 sider med godt papir og en usedvanlig tiltalende forside av kunstneren Manfred Evertz. Det andre nummeret, derimot, var utstyrt med et trist, grått omslag på billigste sort papir. Hva innholdet angår ble det dominert av Øyvind Myhres lange novelle «En sykkel med plass til to». For øvrig ble bladet preget av en artikkel om Jack London forfattet av Jan W. Jensen og oversettelse av en av Londons noveller, samt tegneserien ”The Death” fra tegneserieforlaget Warren.

Sirius, 9 nr., 1989–1991

På slutten av 1980-tallet startet den mangeårige science fiction-fan Arild Wærness – som hadde utgitt en rekke fornøyelige fanziner – et nytt magasin kalt Sirius. Det adskilte seg fra forgjengerne ved at det ble utgitt utenfor Oslo-gryta, nærmere bestemt i Bergen, godt hjulpet av en stor gruppe entusiastiske medarbeidere. Bladet utmerket seg ved å ville være noe mer enn enda et novellemagasin. Et prisverdig eksperiment.

Hvert nummer var på 32-56 sider, og flere hadde omslagsbilder i farger. Innholdet var meget variert, og besto foruten noveller av artikler, tegneserier, anmeldelser og spill-konsoller. Rolle- og brettspill var i skuddet, så Sirius traff godt det som foregikk i fandom og de forskjellige spill-foreningene.

De oversatte novellene var av forfattere som fra før av ikke akkurat var voldsomt godt representert på norsk: John Varley, Mike Resnick, danske Palle Juul Holm/«Bernhard Ribbeck» og Philip K. Dick. Øyvind Myhre, Ingar Knudtsen jr., Trond Buland, Roar Ringdahl og Tron Øgrim/«Eirik Austey» sto for de norske innslagene.

Lange og grundige artikkelserier om science fiction-motiver i tallrike Disney-tegneserier – «Duck Talk» – og om tegnerne bak skrekk-tegneseriene fra EC Comics – «Historien om Iskalde Grøss» – var noe nytt i et norsk fantastisk magasin.

Men tross alle de gode intensjonene bukket Sirius under for den dårlige distribusjonen. Etter ni nummer var det definitivt slutt for Norges siste, trykte science fiction-magasin, mens redaktøren åpnet tegneseriebutikken Berghulen i Bergen istedenfor.

Noen avsluttende bemerkninger

Alt i alt har de norske science fiction-magasinene bragt mer enn 250 oversatte noveller pluss omkring halvparten så mange norske. Sammenholdt med de mange utmerkede antologiene fra forskjellige forlag, har det norske markedet vært godt forsynt med noveller. Det er et viktig poeng at mange av novellene ikke bare var tilfeldige valg, men må sies å tilhøre sjangerens sentrale verk.

De samme forfatterne går igjen både i magasinene og antologiene, men det var også mange som bare forekom enten det ene eller det andre stedet. Selv om de respektive redaktørene hadde litt forskjellig redaksjonell tilgang til de fantastiske sjangrene, representerte den samlede utgivelsen et imponerende mangfold.

På begynnelsen av 1970-tallet kunne man av og til lese redaksjonelle forord som startet med formuleringer som: «Science fiction har aldri hatt noen sterk stilling her i landet …» Kanskje føltes det slik for noen den gang. Men når vi skuer bakover, ser vi at tross et begrenset språkområde som det norske, har påfallende mange av sjangerens anerkjente forfattere og verk blitt oversatt. Det viser at redaktørene visste hva de holdt på med.

Siden 1991 har det ikke vært et genuint, norsk science fiction-magasin. Formodentlig har de trykte magasiner hatt sin tid. I dag har de sjangerhistorisk betydning – men de gir kanskje mest nostalgisk gjenklang for lesere som vokste opp med dem.

Takk til Niels Dalgaard og Bjarne Benjaminsen for bidrag med saksopplysninger.

Også takk til Bård Flaen for hjelp med cover-skanninger.

Cato Pellegrini

 

 

Last ned som e-bok: