Norske science fiction-forfattere: Trond Buland

Trond Buland, født 1958 i Selbu, tilhører en generasjon av norske science fiction-forfattere som debuterte på 1980-tallet. Det vil si de som hverken skrev noveller i magasinet NOVA eller ble utgitt i Lanterne science fiction, men kom til senere. Da NOVA gikk inn i 1979, overtok Terje Wanberg (1939-2006) rettighetene og startet Bok og Magasinforlaget, og videreførte arven med Bokklubben NOVA. Uten dette prisverdige tiltaket er det vel tvilsomt om nye navn som Trond Buland, Einar Gjærevold, Kjell T. Nilssen og Peder Kjøs hadde blitt utgitt i bokform i det hele tatt.

Trond Buland er bosatt på Ranheim i Trondheim, er gift og har to barn. Han er dr. polit. med hovedfag i sosiologi fra Universitetet i Trondheim, 1985. Hovedoppgaven hans het: Fascisme på norsk: Nasjonal samling og «det moderne». I 1996 tok han doktorgraden ved Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet, med doktorgradsavhandlingen Den store planen: Norges satsing på informasjonsteknologi 1987-90. Han er for tiden ansatt som skoleforsker ved NTNU Samfunnsforskning, spesialområdet, og har jobbet med en rekke fagområder innenfor skoleverket.

I tillegg er han en habil forfatter av fantastisk litteratur. Han debuterte med tittelnovellen til den norske originalantologien Siste reis (1983), og medvirket i antologiene Asterveg (1989) og Evigskogen (1991). Dessuten fikk han trykket noveller i aviser, magasiner og fanziner, ofte med overraskende og veldreide vinklinger. I det meste av bladets altfor korte levetid, var han medarbeider i det norske science fiction-magasinet Sirius. Han har for lengst skrevet seg inn i førstedivisjon av norske fantasi- og science fiction-fofattere.

Debutboken hans het S-O-S Jupiter (1985), og ble etterfulgt av enda en novellesamling: Den lange drømmen: Fortellinger fra grenseland (1992). Enhver som mangler disse bøkene i sin samling, kan forholdsvis enkelt skaffe dem gjennom antikvariat, eller de kan leses online fra Nasjonalbiblioteket. Hans foreløpig eneste roman, Ild fra ukjent sted (2005) ble bare utgitt i PDF-format og kan lastes ned gratis fra forfatterens hjemmeside: http://forfatter.net/buland/

S-O-S Jupiter består av ti nokså forskjellige noveller, som dekker et bredt spekter av motiver og temaer. Her finner vi romferder, romvesener, tidsreiser, apokalyptisk fremtidsscenario, parallelle universer og annet godt. Men Buland har mer på hjertet enn å følge godt opptråkkede stier. Novellene bærer hans umiskjennelige fingeravtrykk, hvilket gir nærhet til de beskrevne miljøene. Personene er skildret som levende mennesker, som opplever usikkerhet, tvil, angst, men også undring og glede overfor et stort og mysteriøst – og slett ikke alltid vennligsinnet – univers.

Tittelnovellen «S-O-S Jupiter», «Skibbrudden i verdensrommet» og «Glassburet» foregår i en fremtid der menneskeheten for alvor har begynt å erobre verdensrommet, men det er ikke uten omkostninger. «En mislykket kunstners død» er en tidsreise-fortelling og en kommentar til en sentral historisk skikkelse i nyere tid. «Ikke en av oss» handler om et rockeband som får et nytt, karismatisk medlem. «Tunnel» er en uhyggelig historie med åpen slutt, mens «Terrorister» er en nær-fremtidsfortelling om en totalitær stat. «Varulven», «Hat», «Skriket» og den avsluttende «Jesu legeme og blod» er foruroligende på hver deres måte. De viser hvor vanskelig det kan være å skille mellom science fiction og skrekk (og er det egentlig nødvendig?).

Etter den oppsiktsvekkende debutsamlingen, som ble godt mottatt blant leserne, gikk det hele sju år før neste samling så dagens lys. Den lange drømmen ble også utgitt i NOVA-serien, og er en verdig oppfølger til forgjengeren. Boken inneholder tolv noveller, fordelt på knappe 200 sider. De er gjennomgående noe lengre enn i S-O-S Jupiter, og er hvis mulig enda bedre skrevet. Igjen veksler forfatteren fint mellom kjente sf-motiver, fabelprosa og skrekk, ispedd naturskildringer og lokal koloritt. Nettopp den geografiske forankringen gir de fantastiske elementene en ekstra dimensjon. Et par av novellene har dessuten små etterord som forklarer bakgrunnen. Interessant!

«Betton Wood» handler om engelske kanalbåter og en forhekset skog som inneholder noe mye mer skremmende enn et gammelt spøkelse. «Shikake-Waza» er en novelle om hva en hacker kan finne på nettet, og hvilke følger det får. «Flammene følger oss» handler om møtet med noe overnaturlig ute i norsk natur. «Bird Lives!» er en mesterlig hyllest til Charlie Parker (1920-1955), verdens beste jazz-saksofonist. «Desertøren» er en nær-fremtids krigsnovelle. «0740 til København» er en merkelig historie som involverer tarot-kort og møtet med en mystisk fremmed.

Halvveis i samlingen blir man slått av hvor variert og interessant Buland skriver. Tittelnovellen «Den lange drømmen» har vage referanser til kultforfatteren H. P. Lovecraft. «Granaten» er enda en novelle fra krigsmiljø. «Leiegården» begynner som et nostalgisk tilbakeblikk på hovedpersonens liv, men utvikler seg til noe helt annet. «Kapret» er en glimrende romfartshistorie. «Brustein» har en oppfinnsom idé som fører frem til en uventet forklaring. «Hjemkomst» er en novelle om en rockemusiker som blir kastet ut av bandet sitt, med store følger.

En slik oppramsing sier kanskje ikke så mye, men det vil avsløre for mye for leseren å gå nærmere inn på hver enkelt novelle. Hensikten er å vise hvilket stort og mangfoldig register forfatteren spiller på. Ikke på noe tidspunkt føler man at han gjentar seg selv, eller mister målet av syne. Kanskje er han som aller best når han tar utgangspunkt i noe hverdagslig, innfører ett eller flere fantastiske elementer, og deretter driver handlingen i en helt annen retning enn man forventer.

Bulands tredje frembringelse var romanen Ild fra ukjent sted (2005). Denne ble dessverre aldri utgitt på papir, men finnes som nevnt bare som PDF-fil. Romanen foregår i forfatterens hjemtrakter, med massevis av detaljer som enhver som har inngående kjennskap til Trondheim og byens lange historie, umiddelbart vil kjenne igjen. Rent språklig er det kanskje noe av det beste Buland har skrevet. Ordvalg og beskrivelser gir fortellingen en inderlighet som gjør at man tror på den, tross de merkelige omstendighetene.

Fra første side blir leseren revet med av den intense handlingen. Stadige utbrudd av uforklarlige branner over hele byen, truer både menneskene og bebyggelsen. Hovedpersonen, Torgeir, har oppholdt seg en stund på øya Tautra, like utenfor byen. Hit kommer døende mennesker med båt, og en dag tar han en av de etterlatte farkostene og seiler tilbake til Trondheim. Her ser han ødeleggelsene på nært hold, og blir grepet av håpløshet og frykt for ildens herjinger. Menneskene går omkring som levende døde, apatiske, liksom tomme skall. Noen går til grunne i flammene.

Etter noen dager møter Torgeir fysikeren Henrik og arkeologen Magnus. De er blant de få som husker Trondheim, som husker byen slik den var en gang. Slik adskiller de seg fra det store flertallet. Torgeirs nye bekjentskaper har hver deres forklaring på hva de tror har skjedd, hvor ilden og ødeleggelsene kommer fra. Men det forblir spekulasjoner, ingen av dem har egentlig noen beviser for sine teorier. Den ene forklaringen kan være like god som den andre.

Fra dette utgangspunktet spinner Buland et finmasket nett av uhygge og mystikk, som snører leseren inn i et mareritt det ikke synes å finnes noen vei ut av. Personene kjemper mot krefter som synes uovervinnelige, og den uunngåelige konfrontasjonen er ulidelig spennende. Kombinasjonen av norrøn mytologi og asiatisk religion virker overbevisende.

Selv om Trond Buland ikke har fått utgitt flere tekster på mange år, har han fortsatt å skrive. Han har skrevet ytterligere en roman, som var nær på å bli utgitt av Juritzens Forlag, og nok noveller til å fylle minst én novellesamling til. Måtte et forlag oppdage dette spennende forfatterskapet!

Cato Pellegrini