Nicolai Alexander Styve anmelder Fantastisk litteratur i Norge og omegn av Gerd Karin Omdal

«En fantastisk bok om fantastisk litteratur!»

Anmeldt av Nicolai Alexander Styve

Gerd Karin Omdal: Grenseerfaringer: Fantastisk litteratur i Norge og omegn

Fagbokforlaget / Landslaget for Norskundervisning

ISBN: 978-82-450-0668-1

Format: Pocket

Utgivelsesår: 2010

Serie: LNUs skriftserie

Antall sider: 236

Pris: 489 kroner (20 % rabatt om man er medlem av Norskbokklubben)

 

I 2010 kom Gerd Karin Omdal ut med en bok om hovedsakelig nordisk fantastisk litteratur. På den tiden var hun en stipendiat som også skrev doktorgradsavhandling om gotisk drama i Storbritannia på 1700-tallet, men nå jobber hun som universitetslektor i nordisk litteratur på NTNU. Dette er en populærvitenskapelig bok om fantastisk litteratur i et funksjonsanalytisk perspektiv. Det vil si at hun undersøker hvilke funksjoner de fantastiske elementene har hatt helt fra middelalderen og frem til begynnelsen av 2000-tallet. Utvalget er på islandsk, engelsk, dansk, svensk, norrønt eller oversatt til norsk, men brorparten er originale verk av norske forfattere. De aller fleste av dem kan kategoriseres som fantastiske, mens noen få var viktige bidrag til eller forutsetninger for selve utviklingen av fantastisk litteratur generelt.

Hun skriver selv i boken at hennes hensikt har vært «å dekke de viktigste tendensene og gå litt i dybden innenfor hver enkelt periode, snarere enn å skrive et oversiktsverk.» (14), og at hun ønsker å gi de enkelte verkene «ny aktualitet ved å demonstrere at de viser frem trekk ved kulturen som ikke kommer til syne i mer kjente verker fra de aktuelle periodene.» (13)

I forbindelse med denne omtalen tok jeg kontakt med forfatteren på e-post og stilte henne noen spørsmål som jeg satt igjen med etter å ha lest boken. Jeg har fått tillatelse fra henne til å sitere både fra boken og fra korrespondansen vår.

Grenseerfaringer inngår i LNUs (Landslaget for norskundervisning) såkalte skriftserie, sammen med andre bøker om språk og litteratur, som ifølge dem selv visstnok er «skreddersydd for norsklærere», mens til meg skriver Omdal at denne boken er «primært rettet inn mot forskere, studenter, lærere og andre som er interessert i fantastiske elementer i litteratur og som vil lære mer om det og sette seg inn i feltet. Jeg synes det er et stort pluss hver gang jeg hører at noen leser boken av ren interesse, så de som rett og slett er interessert er også en viktig målgruppe for meg personlig.»

Så vidt jeg kan se, ble den omtalt kun to ganger da den kom ut for over ti år siden: i en artikkel i Dagsavisen (der fokuset egentlig var på vampyrenes inntog i populærkulturen) og bak en betalingsmur i Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift. Det spørs om man bør være overrasket over hvor lite oppmerksomhet den fikk den gangen, men jeg syns det er meget synd og oppsiktsvekkende at ikke flere har løftet boken frem i offentligheten på over ti år. I 2018 kom visstnok samme forlag ut med en bok som heter Fantastisk litteratur for barn og unge, og generelt kan det i alle fall virke som at fantastisk litteratur for barn og unge engasjerer mer her til lands. Samtidig er nok mye norsk sjangerlitteratur generelt litt underrepresentert, men det er en annen diskusjon.

Da jeg oppdaget boken (nesten ved ren tilfeldighet), ble jeg øyeblikkelig grepet av et intenst vitebegjær, og håpet mitt var å få en oversikt over norsk fantastisk litteratur og en dypere forståelse for den. Jeg følte at jeg fikk nettopp det, men også så mye mer enn jeg hadde sett for meg!

La meg nå tar dere med på en reise inn i bokens sider med en gjennomgang av dens innhold og si hva jeg syns er positivt med det, og hvor jeg mener forbedringspotensialet ligger.

«Den mest kjente norske ‘vampyren’ er utvilsomt Munchs bilde fra 1895, som pryder forsiden av denne boken. Bildet er sensuelt og representerer liv og død, smerte og kjærlighet. Vi ser at de to fremstilte figurene går over i hverandre i bildets konstruksjon og bevegelse. Det minner oss om hvordan det ukjente og mennesket flyter sammen […]» (side 13)

I det første kapittelet presenterer Omdal ulike perspektiver på og tilnærmingsmåter til fantastisk litteratur. Hun forklarer prinsippene til teoretikerne Tzvetan Todorov, Rosemary Jackson og Kathryn Hume. I tillegg presenterer hun norske teoretiske tilnærminger ved blant annet Åsfrid Svensen og Øyvind Myhre. Dette teoretiske rammeverket legger uansett grunnlaget for forståelsen av fantastisk litteratur og brukes og refereres til jevnlig gjennom boken for i første rekke å belyse fantastisk litteratur fra disse perspektivene (for eksempel som både sjanger, modus og impuls), og så vise hvilke funksjoner og betydninger fantastiske elementer kan ha. Sjangerproblematikken blir diskutert ved flere anledninger, og via sekundærlitteraturen får man et godt grunnlag til å si noe nyttig og nødvendig om begrepene fantastikk, fantasy (high fantasy/low fantasy/contemporary fantasy/urban fantasy), fabelprosa og science fiction.

Omdal er heller ikke redd for å stille kritiske spørsmål, og innimellom utfordrer hun teoretikerne eller bygger videre på det de har sagt, og viser hva man kan reflektere mer over, og hva som kan forskes på videre. Med det teoretiske rammeverket og gjennomgangen viser hun oss samtidig hvordan fantastisk litteratur har endret seg, men at den alltid har hatt noe til felles med hverandre, og hun konkretiserer det slik:

«Den fantastiske litteraturen, eller det fantastiske i litteraturen, kan hovedsakelig ses på to plan, som også kan være to nivåer innenfor samme tekst: som en måte å erfare og formidle det som ikke umiddelbart lar seg gjengi direkte, eller mimetisk, på, og som opprør (språklig, filosofisk, ideologisk osv.. Disse to nivåene er helt sentrale som utgangspunkt for denne boken.» (27)

Med denne teoretiske innføringen tar hun oss med videre på en fabelaktig reise gjennom den nordiske litteraturhistorien. Her begynner hun med Beowulf, ulike sagaer og oversatt ridderdiktning i middelalderen, så Hamarkrøniken på 1500-tallet og deretter rett inn i 1700-tallets opplysningstid og dens forfattere. Blant annet Ludvig Holberg og Niels Klims reise til den underjordiske verden, som også filosofer, historikere og science fiction-entusiaster kan si mye interessant om.

«På den underjordiske planeten Nazar møter Niels Klim en rekke ulike menneskeliggjorte trær. Her er han vitne til en seremoni i fyrstedømmet Potu.» (side 65)

Når jeg så leser om den første norske gotiske romanen, Othar av Bretagne av Maurits Hansen, legger jeg merke til hvor bredt det fantastiske favner. Mer enn jeg hadde sett for meg. Det har vært spennende å lese om fantastisk litteratur så langt tilbake i tid, for her oppdager jeg mange verk og forfattere som var ukjent for meg, og som jeg gjerne vil lese. Omdal viser at hun har god kjennskap til litteraturhistorien og litteraturvitenskapen. Hun knytter samtidig litteraturen opp mot andre områder av samfunnet, som jo kan sies å være naturlig, da tekster og deres forfattere er farget av sin tid og kultur. I samme kapittel blir for eksempel begreper som klassisisme, rasjonalisme, barokk, gotikk, preromantikk, antikken og renessansen nevnt. Som oftest er hun flink til å forklare begrepene og knytte analysene sine til dem, slik at det blir mer forståelig. Men det blir innimellom litt forvirrende og utfordrende å henge med. Jeg måtte flere ganger søke opp litterære perioder og litteraturvitenskapelige begreper. Allikevel opplever jeg ikke at Omdal er belærende, arrogant eller for avansert i måten hun skriver på. Selv setter jeg pris på en sunn dose intellektuell utfordring, og her er dosen akkurat passe. Boken gir i utgangspunktet leseren en forventning om at man jo skal gå mer i dybden. Slik sett blir det ikke mer avansert enn litteraturteori skal være. Selv om målgruppen hovedsakelig er personer med eller i relevant utdannelse, får også rene entusiaster uten slikt utgangspunkt vært med på en lærerik reise.

«Om natten blir mennesket konfrontert med andre sider ved tilværelsen enn de som fornuften råder over. Dette er uttrykt i Henry Fuselis maleri ‘Marerittet’ fra 1781. Den fantastiske litteraturen utfordrer også rasjonaliteten og erkjennelsesevnen.» (side 17)

Deretter følger romantikken, nasjonalromantikken og realismen. En gjennomgang av den berømte Henrik Ibsens Peer Gynt var fornøyelig lesning, og det samme gjelder lesningen av Jonas Lie og Knut Hamsuns tekster. Her blir det mye troll og drauger og spøkelser. Disse forfatterne hadde jeg jo hørt om før, men jeg var ikke klar over at de hadde skrevet noe som egentlig kan kategoriseres som fantastisk. Foruten å gi en spennende analyse av verkene i et fantastisk perspektiv, får man en konsis innføring i forfatterskapene for øvrig. Det hender også at de ulike tekstene blir satt opp mot hverandre. Noe jeg syns er bra, for det gjør analysene litt mer konkret. Da skjønner man lettere hva kjernen av det fantastiske er, og hva det fantastisk bidrar til. Det jeg derimot savner litt, er flere sammenligninger av nordisk fantastisk litteratur og ikke-nordisk fantastisk litteratur. Det samme gjelder andre ikke-fantastiske sjangere. Ikke-nordiske forfattere og tekster blir noen ganger nevnt der de er relevante å trekke inn, som Horace Walpole og The Castle of Otranto eller Mary Shelleys Frankenstein. Selv om boken hovedsakelig handler om nordisk litteratur, tror jeg det hadde gagnet leseren med enda flere slike eksempler og sammenligninger.

«I Kittelsens pennetegning Sjøtroll (1887) ser vi en tilsynelatende fortvilet skapning som befinner seg rett utenfor de spisse skjærene. Trolig har halv selv druknet her uten noen gang å bli funnet igjen. Nå er han en advarsel og trussel for levende sjøfolk.» (side 105)

Reisen vår har nå endelig kommet til 1900-tallet, og her starter vi med Tryggve Andersen, som noen kanskje kjenner til. Deretter den underkjente norske forfatteren Sigurd Mathiesen. En forfatter som virker meget spennende. Danske Karen Blixen kommer også rett rundt hjørnet. Jeg har ikke nevnt alle forfattere hittil, men det er også poenget: man får god oversikt og innsikt i mange bøker og forfattere som er verdt å utforske mer! Det er bare verdt å merke seg nå at det i hele første halvdel av 1900-tallet tar virkelig av med mange forskjellige litterære uttrykk, nye litterære retninger og nye fantastiske forfattere. Det er et sammensurium av realisme, modernisme, ekspresjonisme, surrealisme, naturalisme, determinisme, dekadanse, absurdisme, nyromantikk osv., så her kommer det mye forskjellig. Selv om enkelte begreper fort glir litt inn i hverandre i en forvirrende termsmørje, skriver Omdal fremdeles med stødig penn og holder stoffet balansert.

Det er lett å bli entusiastisk av stoffet som leser, men jeg skulle ønske at Omdal hadde våget å slippe seg mer løs og delt mer av sin egen begeistring for litteraturen hun har satt seg så godt inn i. Innimellom nærmest kjenner jeg på meg at hun holder sin egen glede og fascinasjon innestengt, og det blir en merkbar nøktern og nøytral akademisk avstand mellom forfatter, innhold og leser. Dette kommer til uttrykk gjennom skrivestilen, men også når hun skriver om hver enkelt fortelling. Noen ganger blir det for analytisk, andre ganger blir det for mye oppsummering av fortellingene. Det kan rett og slett bli litt stramt og oppramsende. Da skulle jeg ønske at hun kom med flere av sine egne meninger eller kom enda raskere til poenget. Selv om noen av verkene er ganske kjente, skulle jeg også ønske at hun hadde gitt leseren en røpealarm på forhånd, for det er overraskende mye som blir avslørt uten forvarsel. Det er selvfølgelig som flisespikkeri å regne, men jeg tenkte det var verdt å nevne.

Nest siste del av reisen vår fører oss inn på andre halvdel av 1900-tallet med en utforskning av det ene tiåret etter det andre. Egil Rasmussen og André Bjerke er her. Så ser vi et meget velkjent territorium på 70-tallet: Selveste Tor Åge Bringsværd, Peter Haars og Øyvind Myhre. De sier seg nærmest selv! Deretter følger Margit Sandemos «Sagaen om isfolket» på 80-tallet, før vi hopper over 90-tallet og avslutter reisen hos John Ajvide Lindqvist og Låt den rätte komma in.

1990-tallet glimret altså med sitt fravær. Dette spurte jeg forfatteren om, og hennes svar på e-post om denne tidsperioden lyder som følger:

«Her kunne jeg for eksempel gjerne ha tenkt meg å skrive om Ingar Knudtsen og det prosjektet han hadde gående f.eks. i Amazone-trilogien med en revidering av fantasy-tradisjonen utfra en tanke om å sette kvinnelige karakterer i fokus og snu opp ned på kjønnsrollene, samtidig som han trakk sterke veksler på faktisk historie.»

Siden boken kom ut for såpass lenge siden, spurte jeg henne også om hva et eventuelt neste kapittel i boken ville handlet om. Hva vil hun si er verdt å merke seg innen nordisk fantastisk litteratur fra 2010 og frem til i dag? Her følger det interessante svaret hennes, som også inneholder en gledelig nyhet.

«Etter 2000 har de store omfattende fantasy-verkene fått en slags renessanse, og jeg holder på med å skrive en egen bok om det. Det blir noe litt annet enn Grenseerfaringer fordi det ikke handler om fantastiske elementer i et ganske vidt spekter av litteratur slik den gjør, men mer direkte om fantasy (som jeg foreløpig har valgt å kalle sjangerfantasy fordi begrepet fantasy omfatter så mye på engelsk). Det er noe enkelt sagt det vi vil kalle fantasy på «norsk». De eksempeltekstene jeg bruker er fra Norge, Sverige og Danmark. Fra Norge har jeg valgt ut Kristine Toftes Song for Eirabu (2009-2012) og Siri Pettersens Ravneringene (2013-2015) som primærverker. Fra Sverige har jeg valgt ut Mats Strandberg og Sara Bergmark Elfgrens Engelsforstrilogien (2011-2013). Fra Danmark skriver jeg om A. Runes Traia Trilogien (2011-2018) og Sven Damgaard Ørnstrups Abaddons Arv (2010-2013). Det er selvsagt mange andre jeg også kunne ha skrevet om, og det er også flere andre som kommer inn på ulike måter underveis. Jeg mener å se at det er en tendens til at karakterene i kanskje større grad enn før forflytter seg mellom ulike typer univers. Det er også klare pekere til aktuelle problemstillinger som miljø, likestilling og likeverd. Ellers er disse bøkene til dels veldig ulike og de viser blant annet at det er stor kreativitet blant samtidens fantasy-forfattere.»

I min oppsummerende konklusjon kan jeg si at en helt ny verden av bøker og forfattere har åpnet seg for meg! Det aller viktigste jeg har lært om fantastisk litteratur, er at den utforsker det grenseoverskridende i spenningsfeltet mellom to vidt forskjellige verdensbilder eller opplevelser. Her kommer det til uttrykk sterke menneskelige følelser om eksistensiell angst, tvil, sannhet, identitet og alt det som er vanskelig å forstå og formidle ved de alternative erfaringene i tider der man søker nye svar og perspektiver. Det kommer som et opprør mot eller oppløsning av vante forestillinger i samfunnet gjennom religiøse eller ideologiske brytninger, filosofisk og psykologisk forfall eller utvikling, språklige forandringer, økonomisk usikkerhet eller politisk uro. Og hver gang blir grensene i vår indre og ytre tilværelse enten overskredet, utvidet, innskrenket eller desperat opprettholdt.

Gerd Karin Omdal har altså lykkes i sin målsetting: Hun lærer oss det som er verdt å lære om hva fantastisk litteratur er, de viktigste tendensene, forfatterne og verkene, og hun har beskrevet dens funksjoner og betydning i ulike epoker, som viser en sammenhengende historie av våre ideer og kulturelle trekk. Hun har gitt målgruppen det den vil ha, og mer til. Boken er jevnt over godt skrevet, velstrukturert og fylt til randen med nyttige kilder. Jeg personlig føler at hun har økt lesegleden i meg, styrket nysgjerrigheten min, gitt meg et mer bevisst og reflektert forhold til fantastisk litteratur, utvidet perspektivet mitt og rett og slett gjort meg til en bedre leser. Dette er sannelig et fantastisk stykke folkeopplysende arbeid som jeg har fått mye ut av å lese.

Nicolai Alexander Styve

 

Nicolai Alexander Styve har utdannelse innen litterær oversettelse, med en mastergrad i oversatte tekster av den amerikanske forfatteren av weird fiction, Clark Ashton Smith, som vi har trykket her i Nye NOVA. Han er også en utmerket bokanmelder, og vi ser frem til nye omtaler – og oversettelser! – i tiden fremover.

Del dette innlegget på:

  4 kommentarer til “Nicolai Alexander Styve anmelder Fantastisk litteratur i Norge og omegn av Gerd Karin Omdal

  1. Knallbra anmeldelse! Dette var flott lesning. Personlig like jeg å lese bøker om sjangerhistorie, men problemet med å lese sånt, er jo at man må skrive opp en så himla lang liste over sjangerperler man har oversett, og som man må få lest. Som om ikke leselista mi var lang nok allerede… 🙂

  2. Takk for en nyttig og entusiastisk anmeldelse. Denne fagboka gleder jeg meg virkelig til å lese.

  3. Tusen takk for hyggelige tilbakemeldinger! Jeg håper virkelig at flere får stor glede og nytte av boken 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *