Science fiction er – langt på vei – best i novelleform. Hevder undertegnede medredaktør av Nye NOVA. En novelle kan bære fram en sentral idé på elegant vis, og antyde en hel verden av uante konsekvenser for leseren, som blir sittende igjen med planeter og datanettverk svirrende i hodet.
Nye NOVA vil derfor propagandere for sf-noveller også ved å trekke fram utvalgte klassiske samlinger fra medredaktørens bokhylle, verdig en anbefaling (og for medredaktørens del: et gledelig gjensyn).
I dag: Third from the Sun, av Richard Matheson. Noveller fra tidlig 50-tall, skrevet av en hemmelig «norsk» forfatter, dvs. en klassisk amerikansk sf-forfatter, sønn av norske innvandrere til land of the free.
(Jeg husker hvordan vi jukset på barneskolen da vi skulle presentere en norsk forfatter, og valgte oss ut Roald Dahl, fordi han hadde norske aner og var nesten-norsk. Matheson burde på tilsvarende vis vært kjent i Norge, slik at vi kunne jukse ham til og gjøre ham til del av vår litterære kanon.)
Richard Matheson er mest kjent for romanen I am legend (på norsk i en billigutgave som Det siste menneske, finnes på bokhylla.no, og kjent for dagens publikum gjennom filmatiseringen med Will Smith? Dette var vel romanen som etablerte den moderne zombiesjangeren langt på vei, også ved å tilby en «vitenskapelig» forklaring på utbredelsen av bokas zombieliknende vampyrer). Ellers skrev han også flere av de viktigste episodene for den betydningsfulle TV-serien The Twilight Zone, som holder mål blant det beste som er laget for TV ennå i dag. Steven Spielberg holdt Matheson for en av de aller ypperste sf-forfattere, helt der oppe med Asimov og Bradbury. På filmskolen filmatiserte Spielberg Matheson-novellen «Duel». Flere skrekkforfattere – deriblant Joe Hill (sønn av Stephen King) – har regnet denne novellen som så god, at de har skrevet sin egen fortsettelse.
Novellene i Third from the Sun har samme horror-kvaliteter som serien The Twilight Zone. En betydelig «undersjanger» av science fiction, ikke minst i novelleform, ligger jo nær opptil (eller helt oppi) horrorsjangeren, idet teksten vekker en uhygge på det psykologiske planet, ved å beskrive situasjoner der noe grunnleggende går i oppløsning/kommer ut av kontroll. Slik er definitivt (de fleste av) Mathesons noveller.
Enkelte av novellene, som den korte tittelnovellen, er mer som en slags sketsjer med en artig vri – men med akkurat så mye person- eller situasjonstegning til at novellen åpner opp et rom og blir mer enn en vits.
Den første novellen i samlinga, «Born of man and woman», er uhyrlig ekkel og skremmende i speilet den holder opp for leseren. På tre og en halv side har Matheson her gjort noe helt utrolig virkningsfullt, i denne fortellingen om en vanskapning. Språket er egentlig ganske enkelt og uten store litterære utskeielser – men det er akkurat så raffinert i sin direkte fortellerstil til at det sitter just som det skal. Novellen finnes på norsk i antologien «Jordboere», red.: Johannes H. Berg jr. (Nova-serien nr. 11, 1985).
Novellen «Mad House» handler om en forfatter som overfører sitt dårlige humør til huset han bor i, og er ubehagelig (i speilet den holder opp) for alle med aspirasjoner om å drive det til noe, som mener man har noe, og som kanskje krever noe av omgivelsene.
En novelle som «Lover when you’re near me» er mer av en skikkelig science fiction, hvor møtet med den planetære andre antar horror-dimensjoner.
Samlinga inneholder like doser grøss og humor, og er en god inngang til ca. «golden age» science fiction på sitt mest sjarmerende. Skrevet av en nesten-nordmann, som ikke altfor ofte er blitt oversatt til norsk.
I am Legend er blitt oversatt to ganger, Fredhøis Forlags kioskversjon (Det siste mennesket, 1976 og 1982) og senere igjen i en mer forseggjort oversettelse (2010). Fredhøis utga dessuten The Shrinkink Man på norsk under tittelen Edderkoppen (1973 og 1986). Romanen Ride the Nightmare ble på norsk til Mot avgrunn (Fredhøis 1961).
Bing & Bringsværd har tatt med noen ypperlige noveller av Matheson i antologiene sine («De dødes dans» og «Mannen som skapte verden» i Og jorden skal beve (1967), «Lazarus II» første gang i Østenfor Sol (1969) ). Novellen «Den siste dagen» ble trykket i Tempo-Magasinet i 1954, og senere tatt med i antologien «Den røde planet» (Nova-serien nr. 7, 1985) Novellen «Steel», eller «Stål» på norsk sto i NOVA nr. 2-1974 (den er for øvrig filmatisert). Samt førnevnte novelle «Born of Man and Woman».