Flytende avis
Jeg stålsatte meg foran glasset på kjøkkenbordet. Eksperimentene tilsa at jeg i alle fall måtte vente til jeg var helt våken, hadde spist frokost og drukket te. Det var bare å gjøre det. Jeg svelget hele glasset i én slurk og kjente et skred av krig, faenskap og elendighet legge seg i magen. Kunne man noen gang vende seg til vemmelsen og sjokkene fra flytende aviser?
Det smakte blod. Den metalliske ettersmaken fortalte meg at det var nok av økonominyheter i dag også. Bitterhet og kvalmende sødme fra politikere og kjendiser. De manglet alt og hadde mer enn nok. Men til slutt en svak eim av … hav? Ja, var det ikke det? Det var salt, ramt og litt … kaldt?
Det eneste jeg kunne dvele ved, var de små nyhetene. Jeg lot dem rulle rundt i ganen før erkjennelsen av dem var fordøyd.
Ja! Det måtte være tang … tang og tare! Noen hadde begynt å dyrke det i Nord-Norge et sted, ikke bare høste det. Det alene gjorde det nesten verdt ubehaget ved å innta avisen.
Jeg blandet en bok om marinbiologi i teen, og satte meg ut i solen.
Catharina Schønning-Lykke er sosialantropolog av utdanning, arkivar og historieformidler av yrke og befinner seg nå midt i livet med en mulighet å skrive. «Litteratur har alltid vært en stor del av livet mitt, men jeg har ikke alltid skrevet. Mest tiltrukket er jeg av sterk litteratur med vakre setninger og fabelaktige sammenhenger,» sier forfatteren, som skriver korte prosatekster med fantasifullt snitt. Blant hennes største favoritter er Thore Hansen (både som forfatter og illustratør), Terry Pratchett, Neil Gaiman og Henrik Ibsen. «Jeg lever et litt stille liv, med mye fantasi, god mann, herlige døtre på 18 og 20, katt, bøker og klatring,» forteller hun. Catharina Schønning-Lykke er født i Trondheim i 1972, oppvokst i Norge, Kenya og Frankrike.
Foto av forfatteren: Nina Holtan.
Kult konsept 🙂 Drikke kunnskap og innsikt liksom… Fett!
Takk:)
Så spennende, med kortnovelle! Helt nytt for meg
Kan jeg få dele denne på fb siden til Feministisk Initiativ?
Deling/henvisning på fb-sider eller andre sider er alltid kjærkomment, lyder i hvert fall redaksjonens svar. Forfatteren kan jo svare for seg selv, naturligvis. vennlig hilsen
Klart det! Så hyggelig:)
Kult. Så kan du også lære kantonesisk ‘flytende’ eller bestå en ingeniøreksamen etter å ha drukket en ingeniørsmoothie? Eller hva med å suge til deg følelsen av å være elsket på den måten? For noen perspektiver den tanken åpner for.
Jeg lurer på hvor mange liter som ville gått med i Marcel Prousts På sporet av den tapte tid, og hva slags ettersmak den ville hatt.
Fantastisk! Så herlig med videre tankespinn:) Jeg er bare på bind fire, men ettersmaken vil kanskje likevel være av en madeleine?
Dette minner meg om et tema i en av romanene mine, der man kan overføre deler av noens hukommelse og personlighet ved hjelp av et utdrag fra hjernen. Det brukes både av myndighetene og selges ulovlig av personlighetspushere. I denne verdenen er det farlig å være kunstnerisk begavet, velutdannet eller henge mye på biblioteket. Ikke alle ulovlige ekstrakter er av like god kvalitet, og noen ganger kommer de med minner eller personlighetstrekk som brukeren helst ikke vil ha. Og selvfølgelig blir brukerne av ekstraktene med tiden ganske forvirret over sin egen identitet.
Høres veldig spennende ut, og som en særdeles farlig verden for meg (jeg henger blant annet mye på biblioteket)! Den vil jeg gjerne lese. Hva heter den?
Den heter Mission til Schamajim, ble utgitt i 1999 av Klim på dansk og er, i likhet med forgjengeren Støj fra 1996, oversatt til andre språk (men dessverre ikke andre skandinaviske språk). Jeg vet at Cato kjøpte dem antikvarisk da han var i København i juni. Kanskje han en dag skriver en anmeldelse for Nye NOVA.
Har du sendt andre tekster til New NOVA? Jeg vil gjerne lese mer fra deg.
Da skal jeg se etter den neste gang jeg er i Danmark! Nye NOVA har også publisert en historie jeg har skrevet som heter ‘Blå stripe’. Bare å søke på navnet mitt her inne, så kommer den opp:)
Ups, oversetterprogrammet mitt skrev “New NOVA”, men det høres bra ut, lol!