Gnistrende science fiction-roman av Jan Erik Bergfjord

Bokomtale av Cato Pellegrini

Jan Erik Bergfjord: Cinnabar One

Kaleri AS 2023. 441 + 7 sider. Pris: Indb. 429,-/hft. 329,-/ebok 249,-

ISBN 978-82-693323-0-8  Cinnabar One / J.E. Bergfjord    Trykt, innbundet (hard perm/hardcover)

ISBN 978-82-693323-1-5   Cinnabar One / J.E. Bergfjord    Trykt, heftet (myk perm/softcover)

ISBN 978-82-693323-2-2  Cinnabar One / J.E. Bergfjord    E-bok (ePub)

Kan kjøpes fra: www.kaleri.no eller de fleste bokhandler.

Note: Hverken anmelderen eller Nye NOVA har noen økonomiske bindinger til forlaget eller boken som omtales. – C. P.

Jan Erik Bergfjord, f. 1970, debuterer i år på forlaget Kaleri AS, med science fiction-romanen Cinnabar One, beregnet på voksne lesere. Han er utdannet innen IT og markedsføring, og bor i Øygarden kommune. Ifølge forhåndsomtalen er han gutten som ønsket seg skrivemaskin til sin ti års bursdag, men ikke fikk det. Først etter fylte 50 år hadde han mot til å begynne å skrive.

En tidlig versjon av manuskriptet ble tilbudt andre forlag, men liten respons medførte at forfatteren bestemte seg for å utgi den selv. Resultatet har blitt en estetisk tiltalende og fyldig utgivelse. Romanen gir unektelig et mektig inntrykk. Gjennom flere parallelle handlinger forteller den en troverdig historie som omfatter en lang rekke karakterer – både mennesker og utenomjordiske vesener. Språket flyter uanstrengt og effektivt med kjappe, beskrivende setninger. Boken formidler kosmiske visjoner, en utstrekning i tid og rom som likner umiskjennelig på dem man kan finne i klassisk science fiction – det mange kaller «sense of wonder».

Handlingen spenner over et tidsrom på knapt 725000 år. Den utspiller seg dels på planeten Aldanrey i Barnards Star-systemet nesten 6 lysår fra vår sol, dels forskjellige steder på jorden og på Mars i fortid og nær fremtid. Forfatteren veksler smidig mellom ulike tidsperioder og lokasjoner. Hvert kapittel innledes med en angivelse av sted og tid, slik at det er lett å følge med på hvor og når tingene foregår. De forskjellige delene griper inn i hverandre og bringer historien fremover mot et logisk klimaks.

Som leser synes jeg de kapitlene som omhandler Kalivenerne på Aldanrey er mest interessante. Vi blir presentert for deres historie, kultur, folklore og mytologi. Jeg ble simpelthen glad for å lære de sjarmerende vesenene å kjenne og engasjert i deres skjebne. Deres meget nære forhold til naturen og spesielt trær leder tankene til «the pequeninos» i Orson Scott Cards roman Speaker for the Dead (1986). Den trusselen de står overfor er riktignok ikke et virus som i «Speaker …», men derimot en kosmisk katastrofe som uunngåelig vil føre til artens og sannsynligvis hele planetens undergang.

Kalivenerne har en levemåte som på mange måter kan ligne på Jordens naturfolk. Likevel har de en overraskende vitenskapelig forståelse av og tilgang til verden. Selv en nærmest metafysisk eksistens på planeten blir beskrevet med en organisk opprinnelse. På tross av at de tilsynelatende ikke kjenner til bruk av metaller, er de til gjengjeld fortrolige med flere «mekaniske» innretninger. De har for eksempel oppfunnet en «stjernebetrakter» som består av uthulte trestammer og er forsynet med linser av bergkrystall, liksom en kikkert. En liten, men morsom detalj er hvordan de lærer å benytte bladsaft fra en bestemt plante til å dempe dunstene fra deres kropp når de ikke ønsker å inngå i forplantning/kjønnsakt. Slike detaljer, sammen med personnavn som føles riktige, er med på å gi historien autentisitet.

På Jorden blir det foretatt et vitenskapelig eksperiment som involverer biologisk modifisering. Romfarten er videreutviklet fra slik vi kjenner den i dag. Kapitlene som foregår på Jorden i bokens første tredjedel virker noe fragmentariske og gjør bruk av hurtige skift. De er nødvendige for å skape premissene for resten av historien, men jeg synes de er i knappeste laget. Blant annet skulle jeg ønske at de følelsesmessige båndene mellom den kvinnelige hovedpersonen og hennes «foster»-far var blitt utfoldet i litt større bredde og dybde. Men det fungerer fint som forklaring på det som skjer senere i boken.

I en grotte ved foten av vulkanen Arsia Mons på Mars befinner det seg noe hemmelig som har fått navnet Cinnabar One – som også er romanens navn. Det er blitt funnet tjueåtte år tidligere og er svært fremmedartet. Det har holdt menneskene fullt opptatt i den mellomliggende perioden. I år 2069 blir en ny ekspedisjon utstyrt for å foreta den lange reisen til den røde planet. Hva de finner der, og hvilken betydning det får for de involverte og den videre handlingen, overlater jeg til leseren å finne ut av. Jeg vil nøye meg med å forsikre at det er vel anvendt tid, hvis man liker denne typen meningsfull, «hard» science fiction, med islett av «myke» vitenskaper som antropologi m.fl.

Det er ikke hverdagskost at norske fabelprosa-forfattere skriver slike romaner. En lang periode var det praktisk talt ingen interesse for fantastisk litteratur i det hele tatt. Stadig er de store forlagene kalde overfor sjangeren medmindre man allerede er en etablert, skjønnlitterær forfatter eller skriver for barn. Det er desto mer gledelig at en ny generasjon av mer spesifikke sjanger-forfattere har begynt å dukke opp i de senere år. At deres bøker utkommer på små/egne forlag er en utvikling som kanskje kan gi forfatterne større muligheter og bedre vilkår enn det den vanlige bok-industrien tilbyr.

Jan Erik Bergfjord skriver seg således inn i en litterær tradisjon som har lange røtter også i Norge. Cinnabar One blir dermed enda et tegn på en sjanger som mot alle odds igjen og igjen har vist seg å være høyst livskraftig. Forfatterens frodige fantasi, solide språkbeherskelse og vitenskapelige forståelse understreker at han har gode forutsetninger for at denne utmerkede roman kan bli starten på et spennende og forhåpentligvis langvarig forfatterskab.

Oppsiktsvekkende god science fiction som dette vokser ikke på trær. Boken har stort potensiale til å kunne bli oversatt og utgitt i andre land. Måtte den få en stor leserkrets og et langt liv.

Cato Pellegrini.