Øyvind Kvernvold Myhre har skrevet ny roman, med den velklingende tittelen Fremmed i et fremmed land. Nye NOVA bringer hele romanen (!) som en vidunderlig vinter-/vårgave til våre lesere.
Norsk sf’s grand old man Øyvind Kvernvold Myhres roman av året publiseres i sin helhet på Nye NOVA samt på forfatterens egen blogg. Vel bekomme!
Norsk sf’s mangeårige mester Øyvind K. Myhre er ute med ny roman, som i sin helhet publiseres på Nye NOVA. Dette er tredje og avsluttende del.
Øyvind Myhres ferske fantasy, Elide av Sarande, er omtalt av Nye NOVA nylig. Fordi dette er en såpass kostelig roman, følger vi denne uka opp med å gi dere romanens første kapittel. God lesning!
Eirik Ildahl (f. 1957), en nestor innen norsk fabelprosa, er i disse dager aktuell med romanen Ainano.
Samtidig slipper Nye NOVA det komplette filmmanuskriptet Europeerne fra Ildahls hånd. I dette manuset, som enn så lenge ikke er blitt filmatisert, startet Ildahl på utviklingen av den verdenen som romanene Ainano og Liriel utspiller seg i.
Jeg levde gjennom tre ukers ustanselig tortur i Sjåførens leir. Og så, da han en dag var lei av meg, eller av det han mente var min dårlige innflytelse på Vesta, fortalte han meg at han året før, på veien gjennom Contra Costa-åsene, nede ved stedet ved Carquinez, hadde sett røyk på den andre sida av sundet. Det betydde at det levde andre mennesker der.
Jeg fulgte ham ned til leiren, og der så jeg henne, Vesta, den eneste kvinna. Det var storslått og … ynkverdig. Der var hun, Vesta Van Warden, John Van Wardens unge hustru, kledt i filler, med tilsølte, røde og oljeflekkete hender, bøyd over leirilden hvor hun gjorde det simpleste arbeid – hun, Vesta, som var født til de største rikdommer verden noensinne har kjent.
I to dager gjemte jeg meg i en lund der det ikke hadde vært noen dødsfall. På disse to dagene hvilte jeg og kom meg igjen, selv om jeg var svært nedfor og trodde at turen min ville komme når som helst. Og på den tredje dagen la jeg det vesle jeg hadde igjen av boksproviant på ryggen til ponnien, og la ivei gjennom det ensomme landet. Ikke et levende menneske møtte jeg, men de døde var over alt.
Så begynte redslene for alvor. Vi lot de døde ligge der de lå og tvang de levende til å holde seg atskilt i et annet rom. Pesten begynte å bryte ut blant oss andre også, og like raskt som symptomene dukket opp, sendte vi de rammede inn i de avsperrede rommene. Vi tvang dem til å gå selv for å unngå å ta i dem.
Jeg gikk raskt videre, ned ei tverrgate, og på det første hjørnet så jeg en ny tragedie. To menn fra arbeiderklassen hadde fanget en mann og ei kvinne med to barn, og nå holdt de på å plyndre dem. Jeg kjente mannen av utseende, enda jeg aldri var blitt presentert for ham.
