
STRIMLENE FORAN MEG LIGGER LANGS det humpete betonggulvet. Tynne skiver fra tolv malerier, puslet sammen til noe nytt. En rød soloppgang, gule trær, blå himmel, sorte fjell og andre absurde detaljer. Snart skal bitene limes sammen. Omskapes til ett metaforisk øyeblikk. Kapitalistisk soloppgang, tenker jeg. Ingen ser på meg som en ekte kunstner, ennå. Tyven…









