«Det var særlig øyebasert kartlegging og diagnostisering som utviklet seg raskt. Forskerne ble selv overrasket over hvor mye som kunne leses av, bare ved å studere mønstre og fargenyanser i de ulike delene av øyet. (…) Mikroskopiske mønstre avtegnet seg omtrent som årringene i en trestamme, men det var ifølge forskerne, forventningene om livslengde som kom til syne.» Ny novelle av Odd Eriksen.
Den britiske forfatteren Emma Newman var æresgjest ved Norcon 2025 i Oslo. Hennes verker i flere fantastiske sjangre er mye lest internasjonalt, og hun har vunnet og blitt nominert til prestisjetunge priser. Denne novellen ble oversatt i forbindelse med Norcon, og Nye Nova har fått tillatelse til republisering.
«Vi gikk langsomt og usikkert, hånd i hånd. All min irritasjon og mitt sinne over ikke å rekke luftskipet til Europa, og dermed komme for sent til Paris, til den store fysikk-konferansen, var erstattet av uforstående redsel. At jeg ikke fikk legge fram min forskning omkring mulige tidligere forskyvninger i jordaksen, virket ikke så viktig nå.» Ny novelle av Trond Buland.
Transhumanister ser for seg en fellesbevissthet i det digitale rom, frigjort fra kroppens begrensninger. Men hvordan vil slike etterkommere av menneskene oppfattes av f.eks. våre nærmeste slektninger på jorden?
Christine Skogen Nyhagen, født 1982, er fra Oslo. Hun ga ut diktsamlingen Elvemannen på Det stille forlaget i 2012, og har bidratt til to antologier på samme forlag. Forfatteren bidro også med en tekst i antologien Virkelighet på CreAlea forlag i år (2025). Denne fortellingen er hennes første bidrag til Nye Nova.
Eirik Ildahl (f. 1957), en nestor innen norsk fabelprosa, er i disse dager aktuell med en science fiction romanserie på fire bøker. Novellen TRANSILIA er nyskrevet.
«Det var galskap, men Tesla-fyren sendte hundrevis av romskip med forsyninger og utstyr. Hm … disse bladene smaker ganske godt. Vil du prøve?» Aktuell novelle fra Jørn A. Jensen.
Geir Arne Olsen (1957-1990) er en legendarisk figur innen norsk science fiction. Særlig under pseudonymet Leonard Borgzinner gjorde han seg bemerket som en stemme fra undergrunnen på1970- og 80-tallet. Han sto bak en rekke sf-fanziner i perioden 1973-80. Utover 80-tallet ble han en bemerkelsesverdig stemme i Gateavisa, med artikler om alt fra kolonisering av verdensrommet til materialistiske tolkninger av religiøse forbud. Hans intellektuelle utskeielser – som dro veksler på alt fra Heidegger, Sartre og Zapffe til islamsk teologi – bar preg om et særegent utsyn mot verden. Blant Gateavisa-connoisseurer regnes Borgzinner som en av blekkas sterkeste ingredienser gjennom historien. Følgende tegneserie er signert Leonard Borgzinner, og er hentet fra 1979-utgaven av Gateavisa.
«Jeg snudde meg og pekte på det lille ugresset. Lite var det, men de anarøde bladene og anagrønne tornene nærmest lyste opp fra blomstene og jorden i bedet, en slags hyperkontrast, som om de var farger fra en annen verden. – Hvilken da? sa Robert. – Den lille der, med de helt syke fargene.» Lars Scwed Nygård har gjort det igjen: Begått en eventyrlig novelle!
«Selv de lavmælte kranglene, som foreldrene prøvde å skjule for Nils, snek seg gjennom de gamle veggene. Ingen snakket lavt så høyt som foreldrene til Nils. Men det var også andre stemmer der.» Ubehagelig novelle i grøss-sjangeren fra Jørund Fiskergård.
