Benjamin har nettopp sagt at han støtter unntaksloven. Vi er fire kamerater som treffes til lunsj hver fjortende dag, sånn omtrent. Benjamin er den som liker å si imot. Når det seiler fremmede ubåter og fregatter langs kysten, er det godt vi endelig har en handlekraftig regjering, mener han. Og så drar han frem 9.…
Jovana Vurdelja gir oss nok en dramatisering av den pågående klimakrisen. Vitenskapsfiksjon som ikke engang trenger å spekulere for å rykke oss av stolsetene (!)
Ukas novelle ble opprinnelig skrevet på serbisk, og først utgitt i det kroatiske SF-magasinet Marsonic. Forfatteren Momir Iseni har skrevet siden 2014, og har fått noveller oversatt til polsk (for magasinet Nowa Fantastyka – hvor også novellen «Gaven» skal publiseres), russisk (for magasinet Mir Fantastiki) og engelsk (for det belgisk-baserte Sci-Phi Journal). «Gaven» er oversatt fra serbisk til engelsk av forfatteren selv, og videre fra engelsk til norsk av Maria Larsson.
Jeg så edderkoppen for første gang i en drøm. Omstendighetene var uklare, men det jeg husket tydeligst var edderkoppen. Jeg satt på en lang trapp av marmor og kikket ut mellom gelenderet ned på en slags foaje. Familien min hadde nettopp gått gjennom foajeen mens de pratet og lo. Da de var ute av rommet,…
Ukas novelle handler om monsterslim. Faller det i smak?
JEG MÅ VÆRE GAL! sies det i ukas novelle fra Trond Buland, forfatteren bak NOVA-bøkene S-O-S Jupiter (1985) og Den lange drømmen (1992).
Novellen er fra 2014, tidligere utgitt på dansk, engelsk og tysk – og den danske forfatteren Kenneth Krabats femte bidrag til Nye Nova.
Denne langnovellen var opprinnelig tenkt som del av bokprosjektet Jeg, en sikkerhetskopi. Men novellen kommer naturligvis til sin fineste rett her i nettmagasinet, i upåklagelig selskap med de mange fantastiske skjønnlitterære bidragene vi har hatt æren av å utgi siden oppstarten for mer enn tre år siden.
Snøen knitret under skoene mine da jeg gikk. Jeg så opp mot himmelen der snøflakene falt tett. Det var i grunn bra at det var overskyet. Jeg kjente et ubehag hver gang jeg stirret opp på stjernene. I det siste var det blitt færre av dem der ute. Iallfall virket det sånn. Med en skjelvende…
«I de eldste legendene ble det fortalt at de som levde før legendenes tid fortalte eventyr om en fjernere fortid hvor det var lys på nattehimmelen. Små svake prikker av lys de kalte stjerner. (…) Det ble også fortalt eventyr om en tid hvor alle mennesker hadde to ører, to øyne, to armer og to ben.» Jørn Johansen med sin andre novelle i Nye Nova.
