Ursula K. Le Guins science fiction fokuserer ikke på romskip, laservåpen og stjernekrig. Det hun bedriver er heller spekulativ antropologi. Med ganske få ord klarer hun å veve et rikt teppe av et samfunn, med språk, familiestrukturer, myter og eventyr, økonomi/samfunnssystem, seksualitet og kjønnsroller, musikk, kunst, filosofi, religion. Den politisk undrende romanen The Dispossessed (1974) er et eksempel å dvele ved.
Diktsyklusen Aniara (1956) av den svenske nobelprisvinneren med bakgrunn fra fosterhjem og landstrykerliv Harry Martinson, er et av de mest besynderlige og tankevekkende stykker science fiction fra verdenslitteraturen. I denne artikkelen ser Tore G. Bareksten verket i sammenheng med hele Martinsons liv, levnet og forfatterskap. Artikkelen er basert på et foredrag forfatteren holdt for studentforeningen Aniara.
Skrekkorfatteren Nat Cassidy er blitt omtalt som «The Stephen King of TikTok» – fordi så mange anbefaler ham på sosiale medier. Emil Flakk har lest bøkene, og finner mye å like i 4 av 5 tilfeller.
Bing & Bringsværds antologier åpnet nordmenns øyne for at science fiction kunne være mer enn virkelighetsflukt. De presenterte den litterære offentligheten for SF-litteratur som behandlet samfunnstematikk på tankevekkende og originale måter. Ikke nok med det: B&B viste hvordan fabelprosaens metode ble tatt i bruk av så vel store litterære navn som av forfattere med rot i den utskjelte kiosklitteraturen. Bjarne Benjaminsen presenterer samtlige av Bing & Bringsværds antologier, samt deres respektive redaktørgjerninger hver for seg. Artikkelen tar også for seg hvordan det hele begynte, og argumenterer for hvorfor B&B-antologiene bør leses i dag.
Som ridder av St. Olavs orden, vinner av en lang rekke priser og (først og fremst) med flere hundre bøker (i flerfoldige sjangre) bak seg, døde Tor Åge Bringsværd (1939-2025) som noe av en nasjonalskald. I denne artikkelen fokuserer Nye Novas redaktør på Bringsværds aller siste utgivelser. Årene 2024 og 2025 byr alene på nok titler til å utgjøre et helt lite forfatterskap i seg selv. Hva mer er: Redaktør Bjarne Benjaminsen argumenterer for at Bringsværd helt til det siste skrev bøker på høyde med 70-tallsklassikerne. Vakre, iderike, fylt med klok omtanke.
Koji Suzuki er nemlig best kjent for å ha skrevet bøkene som Ring-filmene er basert på. Emil Flakk har fordypet seg i japanerens forfatterskap.
Under Nova-vignetten har utkommet ikke bare det opprinnelige magasinet Nova samt avleggere som Terra Nova og Nye Nova, men også hele to bokserier. Til den første av disse seriene ble det i sin tid planlagt to utgivelser som ble trukket da Stowa forlag gikk inn. Men bøkene levde likevel videre og har satt sitt preg på norsk SF-historie. Bjarne Benjaminsen setter Lemenhæren og Operasjon Ares inn i den kosmiske sammenhengen.
Under pseudonymet Edgar Burås utkom fire bøker. Det er god kutyme ikke å avsløre navnet bak et pseudonym så lenge forfatteren er i live. Etter dennes død, derimot, er det på sin plass å gjøre nettopp det. Bjarne Benjaminsen setter Burås’ bøker i sammenheng med Tor Åge Bringsværds forfatterskap.
Essayet er en omarbeidet versjon av etterordet i SF-antologien «En strek gjennom tyngdekraften» (SolumBokvennen, 2022), og tjener som en oversiktsartikkel over norsk SF til det kinesiske Zero Gravity Newspaper. Første versjon var skrevet av Joanna Rzadkowska og Maria Dorothea Schrattenholz, gjeldende versjon er skrevet av Rzadkowska og Rolf Enger, med god hjelp fra Karl Kristian S. Bambini.
Martin Bull Gudmundsen ser ungdommens SF-serie Babylon 5 har fått fornyet aktualitet. «Vi aner paralleller til Russlands invasjon av Ukraina, så vel som av President Trumps angrep på rettsordninger, demokratiske spilleregler, politiske motstandere, og minoriteter i egen befolkning. Ikke bare i hovedtrekkene, men også i fremstillingen av detaljene.» Hvilken hjelp gir fiksjonen oss i en sådan stund?
