Skal man skrive historien om norsk SF, kommer vi aldeles ikke utenom Lanterne Science Fiction-serien. Gjennom disse bøkene, som var en underserie av Gyldendals storsatsing på pocketbøker (Lanterne-serien for skjønnlitteratur, Fakkel-serien for sakprosa), fikk norske lesere en kyndig og kresen introduksjon til science fictions såkalte megatekst – altså: vi ble presentert for viktig, banebrytende og…
Den engelske forfatteren Samantha Shannon var æresgjest under Norcon 32 i juni. I dette essayet – som også sto å lese i Norcons programhefte – diskuterer forfatteren hvordan hun fordypet seg i legenden om Sankt Georg og dragen og måten hun integrerte dette arbeidet i The Priory of the Orange Tree. Essayet ble først utgitt i tidsskriftet Boundless i 2019, og er oversatt av Sunniva Brate.
Det er primært som novelleforfatter Tenn utmerker seg. Han har et ganske eminent språk, rytmisk og presist, alltid uanstrengt tilpasset det som skal formidles – og et absolutt gehør for tid og sted, selv når ingen av delene korresponderer direkte med noen menneskelig erfaring … Den psykologiske teften er skarp, og humoren stiller i særklasse: Tenn behersker alt fra absurd situasjonskomikk til bevissthetsutvidende ironi og utsøkte underfundigheter.
Walking Dead er preget av den protestantiske troen på at mennesket er født ondt på grunn av arvesynden pluss den kapitalistiske troen på at individuell optimal maksimering av profitt er målet med livet, skriver Tore G. Bareksten. Han har sett den klassiske zombieserien på ny.
Ursula K. Le Guins science fiction fokuserer ikke på romskip, laservåpen og stjernekrig. Det hun bedriver er heller spekulativ antropologi. Med ganske få ord klarer hun å veve et rikt teppe av et samfunn, med språk, familiestrukturer, myter og eventyr, økonomi/samfunnssystem, seksualitet og kjønnsroller, musikk, kunst, filosofi, religion. Den politisk undrende romanen The Dispossessed (1974) er et eksempel å dvele ved.
Diktsyklusen Aniara (1956) av den svenske nobelprisvinneren med bakgrunn fra fosterhjem og landstrykerliv Harry Martinson, er et av de mest besynderlige og tankevekkende stykker science fiction fra verdenslitteraturen. I denne artikkelen ser Tore G. Bareksten verket i sammenheng med hele Martinsons liv, levnet og forfatterskap. Artikkelen er basert på et foredrag forfatteren holdt for studentforeningen Aniara.
Skrekkorfatteren Nat Cassidy er blitt omtalt som «The Stephen King of TikTok» – fordi så mange anbefaler ham på sosiale medier. Emil Flakk har lest bøkene, og finner mye å like i 4 av 5 tilfeller.
Bing & Bringsværds antologier åpnet nordmenns øyne for at science fiction kunne være mer enn virkelighetsflukt. De presenterte den litterære offentligheten for SF-litteratur som behandlet samfunnstematikk på tankevekkende og originale måter. Ikke nok med det: B&B viste hvordan fabelprosaens metode ble tatt i bruk av så vel store litterære navn som av forfattere med rot i den utskjelte kiosklitteraturen. Bjarne Benjaminsen presenterer samtlige av Bing & Bringsværds antologier, samt deres respektive redaktørgjerninger hver for seg. Artikkelen tar også for seg hvordan det hele begynte, og argumenterer for hvorfor B&B-antologiene bør leses i dag.
Som ridder av St. Olavs orden, vinner av en lang rekke priser og (først og fremst) med flere hundre bøker (i flerfoldige sjangre) bak seg, døde Tor Åge Bringsværd (1939-2025) som noe av en nasjonalskald. I denne artikkelen fokuserer Nye Novas redaktør på Bringsværds aller siste utgivelser. Årene 2024 og 2025 byr alene på nok titler til å utgjøre et helt lite forfatterskap i seg selv. Hva mer er: Redaktør Bjarne Benjaminsen argumenterer for at Bringsværd helt til det siste skrev bøker på høyde med 70-tallsklassikerne. Vakre, iderike, fylt med klok omtanke.
Koji Suzuki er nemlig best kjent for å ha skrevet bøkene som Ring-filmene er basert på. Emil Flakk har fordypet seg i japanerens forfatterskap.
