
Bjørn Are Davidsen har lest science fiction i 60 år, og deltatt på SF-kongresser siden 1980-tallet. Denne artikkelen er et bidrag til Norcon 2025s programbok. Gjengitt med tillatelse.
Audun Lindholm, redaktør av tidsskriftet Vagant, var selv aktiv i SF-fandom på 90-tallet. I 2009 tok han kontakt med en av norsk fandoms historisk sentrale skikkelser, den iherdige fanzineutgiveren Johan Schimanski, for å nedtegne SF-fanzinenes fantastiske historie i vårt land. Det endte i en særdeles leseverdig artikkel, som Nye Nova viderebringer med tillatelse.
Fantasy-forfatter Brandon Sanderson føles herlig original, skriver Emil Flakk, i denne gjennomgangen av forfatterskapet. Fantasysjangeren følger ofte en formel, som går omtrent slik: En liten skapning som er relativt hjelpeløs, må plutselig finne sitt indre mot – da hun eller han er den eneste som kan beseire de ondskapsfulle kreftene. Men Brandon Sanderson finner nye veier, oppdager artikkelforfatteren.
Hvordan se dagens hyperaktuelle problemstillinger klart, om ikke ved avstandens og de lange linjers oversikt? (Hvordan skille snørr fra bart om du står med forstørrelsesglasset helt oppi nesa?). I en ny serie vil Nye Nova (ved redaktøren) anbefale noen lett tilgjengelige innfartsårer til science fiction fra noen tiår tilbake, dengang språkmodeller og oversettelsesprogram fortsatt var ville påfunn på linje med å vekke opp de døde eller å foreta en reise i tid. Fra dengang science fiction var «ren fantasi»,og langt på vei en uglesett sjanger blant kulturkoryfeer. Denne ukas oversikt over Bing & Bringsværds produksjoner for NRK TV kan inneholde ett og annet selv fans’en kan ha gått glipp av i alt mylderet.
Det finnes ingen grenser for drømmer, endog de mest avsindige er tillatte. En gang på 1970-tallet kom Odd Eriksen over tre utrolige bøker. «Hodet mitt var ellers på den tiden fylt med lettere anarkistisk og relativt trist tankegods om samfunnets utvikling. Diskusjoner var preget av skråsikkerhet på mange kanter. Det var en lettelse å komme over disse tre bøkene som bød på en kritisk gjennomgang og analyse av alt fra konspirasjonsteorier og filosofipolitiske krumspring, til mer eller mindre religiøse myter.»
Fokus til denne artikkelen av Patrik Sahlstrøm er på Kull, Robert E. Howards opprinnelige barbar – og forgjenger til den langt mer berømte Conan. Noen ganger kan man nesten anklage Howard for litterære kvaliteter når han skriver om Kull, med funderinger om livets forgjengelighet, menneskers falskhet og sivilisasjonens fordervende kraft. Artikkelen er også et forsøk på å fundere litt over barbarisk innflytelse og tiltrekningskraft.
«Jeg husker det var med ikke så lite skepsis at jeg begynte å lese Cixin Liu, sf-fenomenet fra Kina. Dette var i 2018, da jeg var bosatt i Vietnam. Knapt et år tidligere hadde jeg bodd i Kina, og jobbet som lærer der. Det var lite ved Kina og kinesere som hadde imponert og fenget meg, noe som var en viktig grunn til at jeg valgte å pakke sekken og flytte til Vietnam i stedet.» Emil Flakk gjør et dypdykk i Cixin Lius forfatterskap.
Årets begivenhet for folk som er interessert i science fiction, fantasy og grøss, er landets egne åpne kongress for slikt, Norcon. Nå nærmer Norcon 31 seg, den foregår fra Realfagsbiblioteket ved Universitetet i Oslo 13–15. juni. Dermed er det på tide å oppdatere seg på (dvs: lese) årets æresgjester. Men dessuten, og ikke minst: På høy tid å servere Nye NOVAs rapport fra fjorårets kongress. Opptil flere lesere har nemlig ivrige påpekt: Herr redaktør! En riktig kongressrapport mangler!
For nordmenn som elsker grøssere, er det stas med nytt blod. I 2020 utga Kjell-Vidar Åhman Teig debutboken «3 steiner til Nøkken: 7 historier om Robert Baastads liv og død» (novellesamling), og i 2023 kom «En kamp mot demoner» (roman). Nicolai Alexander Styve gjør et grundig intervju med forfatteren, og begår på veien anmeldelser av begge bøkene.