Inntil nylig var informasjonen i SFE om norsk science fiction og fabelprosa og norske forfattere både foreldet og hadde noe mangelfulle eller feilaktige opplysninger. Undertegnede tok derfor kontakt med de nåværende redaktørene av SFE, David Langford og John Clute, og foreslo endel rettelser og tilføyelser. Fjorten nye forfattere har kommet inn på listen, samt omtale av Nova og Algernon.
I 2010 kom Gerd Karin Omdal ut med en bok om hovedsakelig nordisk fantastisk litteratur. På den tiden var hun en stipendiat som også skrev doktorgradsavhandling om gotisk drama i Storbritannia på 1700-tallet, men nå jobber hun som universitetslektor i nordisk litteratur på NTNU. Dette er en populærvitenskapelig bok om fantastisk litteratur i et funksjonsanalytisk perspektiv.
Denne gangen hadde de ikke danset før du tok ilden, slik som den avdøde sjamanen hadde krevd av dem. Likevel hadde det gått bra. Ingen vred ildgud hadde straffet dem for at de ikke danset. Men fortsatt kunne gudene straffe deg. De kunne straffe deg med en pike. Fikk du et pikebarn nå, måtte du sette henne ut i skogen, eller slå henne i hjel med det samme. Snart vil du sulte og nok en pike er en straff fra gudene.
Det er sikkert merkelig for dagens ungdom å høre dette, men i min ungdom var det vanskelig å få tak i science fiction. Nesten ingenting ble utgitt på norsk og vår eneste tv-kanal, NRK foretrakk spillefilm mandag, TV-teater tirsdag og kriminalserier fredag. En dag dukket det opp et blad som het Science Fiction Magasinet i Narvesen-kiosken i Drøbak. Det kjøpte jeg og fikk etter hvert inn en tekst.
Studenten Kim opplever en brå nedtur i status og klasse, hennes kunnskap regnes som uvesentlig, ingen ser verdi i henne utover det usikre og manuelle arbeidet hun gjør. Kollegene er hennes eneste bekjentskaper, og hun skjønner etterhvert at selv om de kan være vennlige, vil ikke alle hennes vel. – Bokanmeldelse av ny norsk sf-bok.
Jeg levde gjennom tre ukers ustanselig tortur i Sjåførens leir. Og så, da han en dag var lei av meg, eller av det han mente var min dårlige innflytelse på Vesta, fortalte han meg at han året før, på veien gjennom Contra Costa-åsene, nede ved stedet ved Carquinez, hadde sett røyk på den andre sida av sundet. Det betydde at det levde andre mennesker der.
Trollkvinnen var over dobbelt så gammel som ham, og yndighetene hennes var for grove og usmakelige til å friste ham et eneste øyeblikk. Og omdømmet hennes var av en slik art at det ville ha opphevet tiltrekningskraften, selv om hun hadde vært en yngre og fagrere heks. – Ny skrekkelig fantasinovelle av Clark Ashton Smith.
På veggen bak læreren kom ei lys kule med røde knopper til syne.
Som vanlig var Elise, nummer en på vindusrekka, oppe med hånda. «Virus!»
«Det handler også om virus, ja. Har vi andre navn på dagens tema? Lanying?»
Jeg fulgte ham ned til leiren, og der så jeg henne, Vesta, den eneste kvinna. Det var storslått og … ynkverdig. Der var hun, Vesta Van Warden, John Van Wardens unge hustru, kledt i filler, med tilsølte, røde og oljeflekkete hender, bøyd over leirilden hvor hun gjorde det simpleste arbeid – hun, Vesta, som var født til de største rikdommer verden noensinne har kjent.
Förre VD:n [adm.dir. red.anm.] för SF-Bokhandeln, Maths Claesson, som avled i våras hade som trogen sf-fan en självklar längtan till rymden – eller «jymden» som han ibland sade med ett snett leende.
