
Nye Novas redaktør hadde litt av hvert å henge spretthjernen i under årets Norcon i Realfagsbiblioteket, Blindern. Her følger en rapport med personlige høydepunkter, inkludert gledesjubel og forslag til videre lesning.

Essayet er en omarbeidet versjon av etterordet i SF-antologien «En strek gjennom tyngdekraften» (SolumBokvennen, 2022), og tjener som en oversiktsartikkel over norsk SF til det kinesiske Zero Gravity Newspaper. Første versjon var skrevet av Joanna Rzadkowska og Maria Dorothea Schrattenholz, gjeldende versjon er skrevet av Rzadkowska og Rolf Enger, med god hjelp fra Karl Kristian S. Bambini.

Gjennom årene har det vært bare tre desiderte bokserier med science fiction på norsk: NOVA-serien (1981-2000) Lanterne science fiction (1967-1980) og Fredhøis SF-serie 1971-74). Sistnevnte serie ble i sin tid kritisert for å være preget av tilfeldig utvalg og dårlige oversettelser. Sett i bakspeilet er det opplagt at serien var ujevn, men det VAR enkelte gode titler innimellom – ikke minst antologiene de utga,

Magasinet NOVA trykket ikke bare science fiction. De trakk også frem i lyset fantasi-forfattere som Clark Ashton Smith, Robert E. Howard (som skrev om Conan Barbaren) – og H. P. Lovecraft. «Den utstøtte», som vi bringer her i oversettelse av Øyvind Myhre, er en suggererende novelle om ensomhet, menneskelig ulykke og frysende uhygge. Noen har ment at den bare speiler Lovecrafts selvbilde, men et slikt forsøk på psykologisering rokker ikke ved novellens åpenbare kvaliteter …

Nå har jeg lest årets norske science fiction- antologi, En strek gjennom tyngdekraften, red. Frøydis Sollid Simonsen, Maria Dorothe Schrattenholz og Joanna Rzadkowska. Jeg er imponert – og positivt overrasket, faktisk. Ikke at jeg regnet med en dårlig antologi, men dette var enda bedre enn ventet! Hør: Norsk science fiction-fandom og sjangerbevisste forfattere har fortsatt…