Jeg våkner på tregolvet i leiligheten mens jeg knuger et ravsmykke i høyrehånda. Spasmene river i meg, det tar ei evighet før jeg klarer å få kontroll over kroppen. Til slutt kommer jeg meg ut av fosterstillingen, krampene jager gjennom meg og det er like før mørket senker seg igjen. Høyresida av hofta, den som…
Jeg våkner en gang ut på natta. Lufta som kommer inn det åpne hyttevinduet, er mild og svalende. Vinduet rammer inn trærne og litt av stjernehimmelen, stjernene tindrer for meg. Jeg blunker tilbake. Naturen kaller. Ingen klær eller sko. Hvorfor ellers bygge ei hytte lengst mulig unna mennesker? Straks jeg er utenfor døra, stopper jeg,…
«I de eldste legendene ble det fortalt at de som levde før legendenes tid fortalte eventyr om en fjernere fortid hvor det var lys på nattehimmelen. Små svake prikker av lys de kalte stjerner. (…) Det ble også fortalt eventyr om en tid hvor alle mennesker hadde to ører, to øyne, to armer og to ben.» Jørn Johansen med sin andre novelle i Nye Nova.
Hun hører en stemme inne i hodet: «Enheten Undolf søker å koble seg til internenheten din. Tillat eller avslå.»
Novelle fra fersk bidragsyter til Nye NOVA.
Nye Novas redaktør hadde litt av hvert å henge spretthjernen i under årets Norcon i Realfagsbiblioteket, Blindern. Her følger en rapport med personlige høydepunkter, inkludert gledesjubel og forslag til videre lesning.
Bing & Bringsværds antologier åpnet nordmenns øyne for at science fiction kunne være mer enn virkelighetsflukt. De presenterte den litterære offentligheten for SF-litteratur som behandlet samfunnstematikk på tankevekkende og originale måter. Ikke nok med det: B&B viste hvordan fabelprosaens metode ble tatt i bruk av så vel store litterære navn som av forfattere med rot i den utskjelte kiosklitteraturen. Bjarne Benjaminsen presenterer samtlige av Bing & Bringsværds antologier, samt deres respektive redaktørgjerninger hver for seg. Artikkelen tar også for seg hvordan det hele begynte, og argumenterer for hvorfor B&B-antologiene bør leses i dag.
Essayet er en omarbeidet versjon av etterordet i SF-antologien «En strek gjennom tyngdekraften» (SolumBokvennen, 2022), og tjener som en oversiktsartikkel over norsk SF til det kinesiske Zero Gravity Newspaper. Første versjon var skrevet av Joanna Rzadkowska og Maria Dorothea Schrattenholz, gjeldende versjon er skrevet av Rzadkowska og Rolf Enger, med god hjelp fra Karl Kristian S. Bambini.
Cato Pellegrini er en skandinavisk sf-forfatter og -entusiast som det går gjetord om. Artikkelen tar for seg noe av det Cato fortjener heder for, blant annet Nye NOVAs tilblivelse.
Nå som det nærmer seg jul, lesningens høysesong i de tusen hjem, minner vi om hjemlige nyutgivelser vi har omtalt eller vist til i løpet av vårt første år som levende nettmagasin. Norsk og skandinavisk fabelprosa gjør viltre byks mot stjernene!
Det er sikkert merkelig for dagens ungdom å høre dette, men i min ungdom var det vanskelig å få tak i science fiction. Nesten ingenting ble utgitt på norsk og vår eneste tv-kanal, NRK foretrakk spillefilm mandag, TV-teater tirsdag og kriminalserier fredag. En dag dukket det opp et blad som het Science Fiction Magasinet i Narvesen-kiosken i Drøbak. Det kjøpte jeg og fikk etter hvert inn en tekst.
